Sist oppdatert: 26.11.2021 26.11.2021

Sammendrag: Familie

Barn Barnets beste Omsorgsperson Samtykke fra forelder i hjemland Underholdskrav

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi faren ikke oppfylte kravet til forsørgelse (underholdskravet). Barnet hadde en omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke grunnlag for unntak fra kravet til fremtidig inntekt.

Bakgrunn

Et barn (klageren) søkte om oppholdstillatelse med sin far i Norge (referansepersonen). Faren hadde permanent oppholdstillatelse i Norge.
 
I søknaden ble det opplyst at klageren var oppvokst med sine besteforeldre i Eritrea, men de var nå for gamle til å ta vare på klageren. Klagerens mor var soldat. Hun var derfor lite hjemme og fikk ikke lov til å ta vare på klageren. På søknadstidspunktet bodde klageren alene i Etiopia, men fikk hjelp av et familiemedlem.
 
I forbindelse med UDIs saksbehandling ble referansepersonen bedt om å sende inn dokumentasjon på at han hadde del i foreldreansvar for klageren, og samtykke fra klagerens mor. De etterspurte dokumentene ble ikke innsendt. UDI mottok derimot opplysninger om at klageren hadde helseproblemer. UDI avslo søknaden fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt.
 

UNEs vurdering og konklusjon

UNE var enig med UDI i at kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Referansepersonen var permittert og mottok dagpenger. Dette er inntekt som ikke legges til grunn ved beregning av fremtidig inntekt. UNE mente derfor det ikke var sannsynliggjort at referansepersonen ville ha tilstrekkelig inntekt fremover i tid.
 

UNE gjorde heller ikke unntak fra kravet til fremtidig inntekt. Når klageren er et barn under 15 år uten omsorgsperson i hjemlandet, gjøres det unntak fra kravet til fremtidig inntekt. I instruks fra Justisdepartementet til UDI (GI-08/2011 datert 06.06.2011) er det definert hva som menes med begrepet omsorgsperson. Det er ikke bare barnas foreldre som kan anses å være en omsorgsperson, men en forutsetning for å regnes som omsorgsperson er at personen har evne til å ha omsorg for barna. Instruksen er ikke direkte bindende for UNE.

UNE la til grunn at klagerens mor måtte regnes som omsorgsperson, og at klageren dermed hadde en omsorgsperson i hjemlandet. UNE vurderte opplysningene om at klagerens mor var soldat og derfor ikke kunne ta vare på klageren. UNE viste til at det ikke er foreldrenes ønske om å gi omsorg som er avgjørende i slike vurderinger. Det ville gjøre det lett å misbruke ordningen med unntak for underholdskravet. Slike opplysninger vil dessuten være svært vanskelig og ressurskrevende å kontrollere.

UNE mente at det heller ikke forelå "særlig sterke menneskelige hensyn" slik dette begrepet skal forstås, som tilsa unntak fra underholdskravet. At det kunne være til barnets beste å flytte til Norge var ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. Det var heller ikke opplysninger i saken om at klageren hadde et særlig behov for å bo sammen med sin far, ut over det som gjelder barn generelt. UNE viste til at referansepersonen hadde bodd i Norge i mange år, og at det ikke var opplysninger i saken om hvor lenge klageren og referansepersonen bodde sammen før referansepersonen kom til Norge, eller hvilken kontakt de hadde hatt etter dette. UNE mente klagerens situasjon ikke skilte seg vesentlig fra andre sammenlignbare saker, og viste til at klageren både hadde sin mor, søsken og annen familie i hjemlandet.

UNE merket seg opplysningene om klagerens helseproblemer, men viste til at innvandringsregulerende hensyn tilsier at helsemessige forhold som hovedregel ikke kan begrunne unntak fra underholdskravet. Mange mennesker har helseproblemer og kommer fra land med begrenset helsetilbud. I tillegg vil norske myndigheter ha store utfordringer med å kontrollere helseopplysninger fra utlandet. Det er derfor svært sjelden at UNE gjør unntak fra underholdskravet på grunn av helseproblemer. Videre mente UNE at det ikke var opplysninger i saken som tilsa at det fantes varige hindre for at familieinnvandring kunne skje på et senere tidspunkt, siden det ikke var opplysninger om at det ville være umulig for faren å oppfylle underholdskravet i fremtiden.

Var dette sammendraget nyttig?