I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk familieinnvandring med sin samboer i Norge. Det var åpenbart at samlivet var frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge partene må ha fylt 24 år.
Klagerne fikk ikke familieinnvandring med ektefelle/mor i Norge fordi hun ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til forsørgelse (underhold). Barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt, se instruks GI-08/2011.
Klageren fikk ikke samboertillatelse fordi det ikke var dokumentert et fast og etablert samboerforhold i minst to år. Det var heller ikke sannsynliggjort at de skulle opprettholde samlivet.
Klageren hadde en midlertidig begrenset oppholdstillatelse fordi han var ekskludert fra flyktningstatus. Han ba om opphold på humanitært grunnlag fordi han hadde helseproblemer, men UNE mente at problemene ikke var alvorlige nok. Hans tilknytning til Norge ga heller ikke grunnlag for å gi ham tillatelse på humanitært grunnlag.
UNE kalte tilbake klagerens norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Han ble også utvist med varig innreiseforbud.
Klagerens far hadde gitt uriktige opplysninger om sin og familiens identitet, og klagerens oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. Han fikk imidlertid en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, bakgrunn og asylgrunnlag. Han hadde også fortiet at han tidligere hadde søkt om tillatelse i Norge med en annen identitet. Nemnda kom frem til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang oppholdstid.
Klageren kunne ikke søke om oppholdstillatelse fra Norge fordi hun ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet (formelt avslag). En søknad som fremmes fra Norge regnes ikke som levert før søkeren har møtt personlig hos politiet. Praktiske årsaker ved å vente med å bestille time hos politiet var ikke en sterk rimelighetsgrunn til å behandle søknaden.
Klageren oppga å være fosterbarn, men fikk ikke familieinnvandring fordi samtykke fra Barne-, ungdoms- og familieetaten ikke er gitt. Han var heller ikke et etablert medlem av referansepersonens (adoptivmors) husstand. Han hadde ikke bodd sammen med de oppgitte adoptivforeldrene på 10-15 år.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse i den jobben hun hadde fått tilbud om.
