I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
UNE omgjorde UDIs avslag på søknad om familieinnvandring. Etter en konkret vurdering mente UNE at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at det hovedsakelige formålet med ekteskapet var at klageren skulle få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE la blant annet vekt på etterfølgende forhold som kastet lys på situasjonen på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det var ikke dokumentert at ektefellen i Norge er registrert som skilt med tidligere ektefelle i Irak. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fordi det er mulig å fremlegge dokumentasjon på skilsmisse i Irak.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). UNE avslo søknaden også fordi det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.
Klageren fikk formelt avslag på søknad om familieinnvandring. Hun kunne ikke søke om tillatelse fra Norge fordi det ikke var gjort unntak for søkergruppen i utlendingsloven § 46. Aldersrelaterte helseplager var heller ikke nok til å gjøre unntak. Hun kunne reise til hjemlandet og søke på nytt.
Avslag på søknad om utlendingspass for barn født i Norge.Vilkårene etter utl § 64 annet ledd eller utf § 12-5 annet ledd var ikke oppfylt. Saken ble særlig vurdert etter utf § 12-5 tredje og femte ledd. UNE viste til at barnets foreldre hadde en reell mulighet til å skaffe hjemlandets pass til barnet. Barnets beste tilsa da kke noe annet.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap. Vilkåret om klarlagt identitet var ikke oppfylt. Hans ID-dokumenter tilfredsstilte ikke kravet til pålitelighet (notoritet). Det var uansett ikke mulig å fremskaffe ID-dokumenter fra klagerens hjemland som er pålitelige nok. UNE kom til at klageren heller ikke hadde sannsynliggjort identiteten. Det var ikke grunn til å gjøre unntak.
Klageren fikk ikke visum for å besøke familien i Norge. Søknadshistorikk og manglende etterlevelse av et endelig avslag på søknad om beskyttelse var sterke innvandringsregulerende hensyn som talte mot å gi visum. Det var også sannsynlig at formålet med søknaden ikke var besøk, men oppholdstillatelse.
Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud både fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt beskyttelsesbehov, og fordi han var ilagt fengselsstraff for flere brudd på straffeloven.
Tilbakekall av midlertidig og permanent oppholdstillatelse på grunn av uriktige opplysninger om alder, familierelasjoner og hjemsted. Klageren har erkjent dette.
