Sist oppdatert: 06.06.202006.06.2020

Sammendrag: Reisedokumenter

Avslag på søknad om utlendingspass for barn født i Norge.Vilkårene etter utl § 64 annet ledd eller utf § 12-5 annet ledd var ikke oppfylt. Saken ble særlig vurdert etter utf § 12-5 tredje og femte ledd. UNE viste til at barnets foreldre hadde en reell mulighet til å skaffe hjemlandets pass til barnet. Barnets beste tilsa da kke noe annet.

Barn født i Norge hadde oppholdstillatelse på grunnlag av familiegjenforening med moren her. Barnets far var utvist fra Norge og hadde oppholdstillatelse i et annet europeisk land. UDI avslo barnets søknad om utlendingspass da vilkårene ikke var oppfylt og det ikke forelå særlige grunner. I klagen ble det vist til at det var vanskelig å få utstedt hjemlandets reisedokument.
 
UNE mente at barnets forhold til hjemlandets myndigheter ikke var slik at det måtte få utlendingspass, se utl § 64 annet ledd. Det samme gjaldt moren. Faren var ikke vernet mot retur til hjemlandet. Foreldrene kunne derfor ta kontakt med hjemlandets myndigheter for å få pass til barnet. Barnets mor hadde sitt hjemlands pass, og barnet fylte derfor heller ikke vilkårene for utlendingspass etter utf § 12-5 annet ledd.
 
I vurderingen etter utf § 12-5 tredje ledd bemerket UNE at det ikke var noen opplysninger i saken som tilsa at foreldrene hadde søkt om hjemlandets pass til barnet. UNE var kjent med at det var en krevende prosess å skaffe
hjemlandets pass. Under henvisning til landinformasjon og www.udi.no beskrev UNE hvordan foreldrene kunne gå frem for å skaffe barnet hjemlandets pass. UNE tok ikke stilling til spørsmålet om utlendingspass for en enkeltreise som ledd i å søke hjemlandets pass, da det ikke var søkt om eller opplyst noe om dette i saken.  
 
Ettersom barnets far var utvist fra Norge for flere år fremover, så UNE at barnet kunne ha behov for å få et reisedokument for å kunne treffe faren utenfor Norge. Imidlertid mente UNE at barnets beste likevel ikke tilsa at det ble gjort unntak fra vilkårene for utlendingspass når foreldrene kunne skaffe barnet hjemlandets pass. Dette gjaldt selv om det var en krevende prosess når de bodde utenfor hjemlandet. Den generelle sikkerhetssituasjonen i den delen av hjemlandet som foreldrene kom fra, var ikke slik at det var fare for å bli utsatt for slike hendelser som nevnt i utl § 28 første ledd bokstav b. Barnets foreldre hadde etter dette reell mulighet til å skaffe barnet hjemlandets pass slik at det kunne være sammen med faren.     

Var dette sammendraget nyttig?