I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud fordi han hadde holdt tilbake opplysninger om at oppholdstillatelse var den hovedsaklige grunnen til at ekteskapet ble inngått. Opplysningene var av vesentlig betydning for vurderingen av søknaden om familieinnvandring.
En kvinne ble utvist i to år fordi hun reiste inn til Norge med 7,4 gram marijuana og aksepterte et forelegg for brudd på straffeloven. UNE la ikke vekt på at narkotikaen var til eget bruk. Klageren ble også meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS) selv om hun hadde billetter til en konferanse i et annet Schengen-land.
Klageren hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i over ett år. Han ble derfor utvist med to års innreiseforbud. UNE mente at dette ikke var uforholdsmessig ovenfor klageren. Han hadde heller ingen nær familie i Norge.
En mann var dømt til fengsel i 45 dager for å ha vist frem et forfalsket ID-kort i en utlendingskontroll. Han ble utvist med varig innreiseforbud av UDI. UNE satte ned innreiseforbudet til fem år.
Varig innreiseforbud ble opphevet på grunn av nye omstendigheter. Nemnda mente også at varig utvisning var uforholdsmessig for klageren, og for strengt i forhold til sammenlignbar praksis. Utvisning med to års innreiseforbud hadde vært en riktig reaksjon.
Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud. Klageren var straffet for grov narkotikakriminalitet og var også straffet tidligere. UNE mente at hensynet til offentlig orden tilsa at han skulle utvises, og at han utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Vedtaket ble ikke ansett uforholdsmessig. Klageren har norske barn som han har felles foreldreansvar for og samvær med.
UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak om utvisning med varig innreiseforbud fordi UNE mente at det tidligere vedtaket ikke var ugyldig, og det heller ikke var nye forhold som tilsa at vedtaket burde endres.
Saken gjaldt utvisning av en person fra Thailand på grunn av arbeidsmarkedskriminalitet. UNE mente at det var grunnlag for å utvise klageren, og at det ikke var uforholdsmessig å utvise henne. Klagerens anførte ekteskap ble ikke lagt til grunn. UNE anså partene for å være i et kjærestelignende forhold og relasjonen ble derfor tillagt liten vekt i vurderingen.
Tidligere vedtak om utvisning ble omgjort på grunn av sykdom hos klagerens samboer og omsorgssituasjonen for felles barn. Utvisning ville påføre barna uvanlig store belastninger.