Sist oppdatert: 24.03.202124.03.2021

Sammendrag: Utvisning

UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak om utvisning med varig innreiseforbud fordi UNE mente at det tidligere vedtaket ikke var ugyldig, og det heller ikke var nye forhold som tilsa at vedtaket burde endres.

Bakgrunn

I 2018 ble klageren utvist med varig innreiseforbud på bakgrunn av dom for voldtekt. I 2020 ba klagerens advokat UNE om å omgjøre vedtaket, fordi det på grunn av klagerens helse var uforholdsmessig å utvise ham og ikke gi ham rett til opphold i Norge. Sammen med omgjøringsanmodningen var det vedlagt en epikrise hvor det gikk frem at klageren var akutt innlagt på en distriktspsykiatrisk avdeling (DPS) for en tid tilbake. Advokaten mente at det ikke var et krav om at klageren har en alvorlig sinnslidelse på vedtakstidspunktet, men at det var tilstrekkelig at den kan bli det.

Vurdering og konklusjon

UNE viste til at forholdene som begrunnet anmodningen om omgjøring fant sted etter at UNE fattet vedtak i saken, og mente at vedtaket ikke var ugyldig på grunn av dette.

Hovedregelen er at nye forhold skal vurderes i en søknad om opphevelse av innreiseforbudet etter at klageren har reist fra Norge slik han har plikt til.  For at UNE skal omgjøre et gyldig og endelig vedtak på bakgrunn av nye forhold, må det være tungtveiende grunner for dette.  Av den fremlagte dokumentasjonen gikk det frem at klageren ikke fremsto psykotisk eller alvorlig sinnslidende da han ble innlagt, og heller ikke ved senere observasjoner. Selvmordsrisikoen ble vurdert som lav ved utskrivelse.

På bakgrunn av dette mente UNE at klagerens psykiske helse ikke gjorde at det var uforholdsmessig å utvise ham. Klagerens psykiske helse hadde blitt vurdert i det opprinnelige vedtaket, og var da ikke til hinder for utvisning.  Klagerens behov for medikamenter og tilgangen på disse i klagerens hjemland var vurdert. Den akutte innleggelsen tilsa ikke at vedtaket var i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser. UNE endret ikke vedtaket.

Var dette sammendraget nyttig?