Søk i praksisbasen

Klageren ble varig utvist fordi han var ilagt fengselsstraff for grov narkotikaforbrytelse i Norge. Han hadde ingen tilknytning til Norge, og det var derfor ikke et uforholdsmessig tiltak å utvise ham.

En mann ble utvist med fem års innreiseforbud på grunn av flere straffbare forhold. UNE mente at "offentlig orden" tilsa utvisning, og at klageren representerte en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Klageren kom til Norge da han var tenåring og under 15 år gammel, men UNE mente likevel at det ikke var uforholdsmessig å utvise ham.

UNE kalte tilbake klagerens norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Han ble også utvist med varig innreiseforbud.

Klageren fikk ikke fornyet arbeidstillatelse fordi det ikke var sannsynlig at arbeidstilbudet var reelt. I tidligere perioder med tillatelse hadde han ikke arbeidet så mye som det sto i arbeidsavtalen.

Klagerne fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag fordi barna i familien hadde vært lenge i Norge. Tillatelsen ble begrenset fordi klagerne ikke hadde dokumentert sin identitet.

Klagerens far hadde gitt uriktige opplysninger om sin og familiens identitet, og klagerens oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. Han fikk imidlertid en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi ektefellen var blitt norsk statsborger. UNE mente også at klagerens barn ikke kunne være referanseperson i henhold til EØS-retten. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at hun likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.

Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om identitet, bakgrunn og asylgrunnlag.