Sammendrag: Utvisning

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi det ikke var nødvendig med fremmøte av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Klageren var en eldre mann med over 40 års opphold med tillatelser i Norge. UDI utviste ham varig på grunnlag av dom til særreaksjon for vold i nære relasjoner.

Nemnda mente at det har betydning at grunnlaget for utvisningene dreier seg om handlinger som er begått i sinnssykdom og at klageren er vurdert å være ikke strafferettslig tilregnelig. Nemnda viste til uttalelser i lovens forarbeider om at den faktisk utmålte straff er et selvstendig moment i vurderingen av "forholdets alvor" og til uttalelser i Borgarting lagmannsretts dom LB-2010-23574 av 07.02.2011. Nemnda presiserte at det forhold at klageren er ilagt særreaksjon og ikke straff, ikke er til hinder for at han kan utvises i medhold av utlendingsloven, og viste til uttalelser om dette i forarbeidene til utlendingsloven. Det vil imidlertid være et moment i helhetsvurderingen. Nemnda mente også at klagerens tilknytning til Norge gjennom godt over 40 års botid, arbeid og familieliv, må tillegges betydelig vekt. Nemnda så også hen til at risikoen for nye handlinger er begrenset. Nemnda la videre vekt på at hensynet til samfunnsvernet er ivaretatt i dag og den trusselen klageren utgjør for det norske samfunnet i dag ansees svært liten. Nemnda bemerket at det tross alt er et meget lite antall saker av denne karakter. Det var nemndas konklusjon at en utvisning av klageren vil være uforholdsmessig, selv når det ses hen til den meget alvorlige forbrytelsen klageren er dømt for.