Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Familie fra Russland med to voksne og tre barn behandlet samlet. Anmodningen ble tatt til følge for de tre barna og mor som fikk en tillatelse etter § 38, far fikk fortsatt avslag.

De voksne søkte asyl første gang i 2009. De tre barna ble født i hhv 2010, 2012 og 2013. Behandlingen av omgjøringsanmodning i nemndmøtet var begrenset kun til å gjelde om tillatelse etter lovens § 38 skulle innvilges.

På bakgrunn av det eldste barnets tilknytning gjennom oppholdstid og skolegang, samt dets sårbarhet som følge av allerede skolebytter og ustabilitet, fant nemnda at det for det eldste barnet forelå sterke menneskelige hensyn som tilsa at oppholdstillatelse ble gitt. De samme momentene gjorde seg ikke gjeldende for de to minste barna.

For begge de voksne gjorde det seg gjeldende at de hadde oppholdt seg ulovlig i Norge siden 2011. For far var det i tillegg et faktum at han helt siden han ankom Norge første gang i 2008 hadde oppgitt falsk identitet. Dette gjorde han for ikke å bli returnert til hjemlandet. Fars riktige identitet ble først avdekket etter et omfattende arbeid fra norske myndigheter, og konfrontert med dette innrømmet klageren i 2019 å ha oppgitt feil identitet. Den oppgitte uriktige identiteten, som omfattet både navn og bosted, tilsa også at fars asylforklaring ikke medførte riktighet. Disse forhold på fars side utgjorde etter nemndas syn særdeles tungtveiende innvandringsregulerende hensyn.

Etter en helhetsvurdering kom nemnda til at hensynet til det eldste barnets beste måtte veie tyngre enn de innvandringsregulerende hensyn som gjorde seg gjeldende i morens sak.

Det ble i denne vurderingen lagt avgjørende vekt på det eldste barnets tilknytning til Norge samt at de innvandringsregulerende hensyn som talte mot å gi en tillatelse var mindre tungtveiende.

Nemnda vurderte i denne saken fars sak isolert sett. Dette skyldtes at det var kun for ham at det forelå tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Nemnda fant det ikke riktig at hans sak skulle vurderes sammen med barnas sak, når det for mor i denne saken ikke forelå tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. I fars sak var de innvandringsregulerende hensyn samlet sett særdeles tungtveiende, noe som medførte at en tillatelse ikke kunne bli innvilget til ham.

Som følge av at det eldste barnet ble innvilget en tillatelse, ble det også gitt tillatelser til hennes mor og hennes to søsken.

Mors identitet var verifisert i hjemlandet, og ble således ansett som sannsynliggjort.

Var dette sammendraget nyttig?