illustrasjonsbilde av kors

Om ordlyden i bestemmelsen bør endres for å omfatte personer som har frafalt sin tro, er blant UNEs innspill til forslaget.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslo før sommeren å innføre en forskriftsfestet rett til nemndmøtebehandling i asylsaker der troverdigheten av en konvertering er et vurderingstema.

UNE sendte 24. september inn et høringssvar.

«Skifte av religion eller annet livssyn»

UNE ber i høringssvaret departementet vurdere om ordlyden i den foreslåtte bestemmelsen, bør endres til tydelig å omfatte også personer som har frafalt sin tro:

«Ordlyden i den foreslåtte bestemmelsen er «skifte av religion eller annet livssyn», og kan språklig forstås slik at man må ha «gått over til» en annen tro eller et annet livssyn. Vi antar imidlertid at meningen er at bestemmelsen også skal omfatte personer som har frafalt sin tidligere tro uten i alle fall formelt å ha gått over til en annen tro eller livssyn. UNE har behandlet flere saker som gjelder personer som har frafalt sin opprinnelige tro, men ikke nødvendigvis bekjenner seg til en spesifikk tro eller livssyn lenger.»

Også regelen om adgang til vitner kan departementet vurdere å utforme annerledes, for klart å omfatte også slike tilfeller, har UNE spilt inn.

Positiv særbehandling

I høringssvaret kommenterer UNE også at forslaget legger opp til at en gruppe asylsøkere skal gis en rettighet i saksbehandlingen som ikke gjelder for andre grupper:

«Som utgangspunkt skal saksbehandlingen være likeartet og ikke forskjellsbehandle på grunnlag av blant annet religion. Likevel er det i lov og forskrift, så vel som i internasjonalt regelverk, gitt regler om adgang til positiv særbehandling. Høringsbrevet kunne med fordel drøftet forslaget mot dette regelverket.»

Oppfølging av Granavolden-erklæringen

Forslaget er en oppfølging av Granavolden-erklæringen, den politiske plattformen som ble forhandlet frem av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre i januar 2019.

Det aktuelle punktet i  Granavolden-erklæringen lyder:

«Sikre at det avholdes nemndsmøte med personlig oppmøte og at det gis mulighet til å føre vitner under nemndsmøte i Utlendingsnemnda i asylsaker der vurderingstemaet er troverdigheten ved en konvertering. Den utvidede adgangen til personlig oppmøte gjelder kun én gang i hver sak.»

Forslaget som ble sendt på høring er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

Dette er hovedpunktene i forslaget:

  • Saker hvor troverdigheten ved en konvertering er vurderingstema, skal avgjøres i nemndmøte med mindre særlige grunner taler imot det. Den alminnelige forutsetningen om det det må foreligge vesentlige tvilsspørsmål for at saken skal avgjøres i nemndmøte, vil altså ikke gjelde for disse sakene.
  • I høringsbrevet er det presisert at saker som kan bli avgjort på annet grunnlag enn troverdigheten av konverteringen, ikke er omfattet av den foreslåtte regelen om nemndmøtebehandling. Det kan for eksempel gjelde saker der det avgjørende er hvilken risiko asylsøkeren vil bli utsatt for ved en retur.
  • Forslaget skal også gjelde for omgjøringsanmodninger, i saker der konvertering ikke allerede er behandlet i nemndmøte eller av domstolen.
  • Som utgangspunkt skal det gis rett til å føre vitner fra den menigheten i Norge som asylsøkeren er tilknyttet. I dag er det ikke en slik tydelig føring i regelverket, og det er opp til den enkelte nemndleder å vurdere i hver enkelt sak.