I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
UNE endret UDIs avslag. Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen) fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) var oppfylt. UNE vurderte NAVs vedtak om uførepensjon og full minste årlig ytelse i folketrygdlovens § 12-13.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det var ikke dokumentert at ektefellen (referansepersonen) var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Ukraina. Ekteskapet var ikke anerkjent i Norge, se ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav c.
Klageren søkte ikke om familieinnvandring på riktig måte og fikk derfor formelt avslag. Hun søkte fra en norsk ambassade i et land der hun ikke hadde hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene før søknadstidspunktet. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fordi ektefellen mente at han ble feilinformert av UDI om at klageren som var asylsøker kunne søke.
UNE opprettholdt sitt tidligere vedtak om avslag på oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være et omgåelsesekteskap. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde benyttes (kan-skjønnet).
En kvinne fikk ikke familieinnvandring med en over 25 år eldre norsk ektefelle. Ekteskapet var et omgåelsesekteskap som heller ikke var ment å ha realitet.
En kvinne hadde søkt om familieinnvandring med en over 25 år eldre norsk ektefelle. Ekteskapet var et omgåelsesekteskap som ikke var ment å ha en realitet. Utvisningssaken ble behandlet i nemndmøte. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for utvisning fordi skyldkravet ikke var oppfylt.
Saken gjaldt spørsmål om ekteskapet mellom en mann fra Sri Lanka og ektefellen i Norge ble inngått med det hovedsakelige formål at mannen skulle få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE mente at det var et omgåelsesekteskap og at adgangen til å avslå tillatelse burde benyttes.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok uførepensjon, men inntekten tilsvarte ikke «full minste årlige ytelse» etter folketrygdloven.
Nemnda omgjorde tidligere vedtak og klageren fikk familiegjenforening med ektefellen. Flertallet, nemndmedlemmene mente det ikke var et omgåelsesekteskap.
Klageren fikk ikke familieinnvandring fordi ektefellen i Norge ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Ektefellen var ikke registrert med aktivt arbeidsforhold eller annen inntekt.