Sist oppdatert: 23.09.202123.09.2021

Sammendrag: Familie

UNE endret UDIs avslag. Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen) fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) var oppfylt. UNE vurderte NAVs vedtak om uførepensjon og full minste årlig ytelse i folketrygdlovens § 12-13.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen).
 
UDI avslo søknaden fordi underholdskravet ikke var oppfylt. UDI mente kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt, idet de la til grunn at referansepersonen ikke mottok uføretrygd tilsvarende full minste årlig ytelse. UDI viste i sitt vedtak til ordlyden i folketrygdlovens § 12-13 hvor det fremgår at minste årlige ytelse er 2,28 G (folketrygdens grunnbeløp) for ektefeller "som lever sammen". UDI viste videre til at klageren og referansepersonen ikke bodde sammen og la derfor til grunn at NAV ved beregning av referansepersonens uførepensjon hadde satt minsteytelsen til 2,28 G fordi hans tidligere inntekt hadde vært lav, ikke fordi han var gift. UDI gjorde ikke unntak fra underholdskravet. De mente heller ikke det var grunn til å gi oppholdstillatelse etter andre bestemmelser i utlendingsloven.
 
I klagen ble det opplyst at referansepersonen mottar uførepensjon med minste årlige ytelse. Det ble vist til at NAV i sitt vedtak hadde lagt til grunn at referansepersonen var gift og dermed beregnet minste årlige ytelse ut fra 2,28 G. 
 

Vurdering og konklusjon

 
Slik UNE leste vedtaket fra NAV, ble referansepersonen innvilget minsteytelse fordi han tidligere ikke har hatt inntekt. UNE viste til at minsteytelsen kun kan justeres etter uføregrad og trygdetid, og ikke på grunn av lav tidligere inntekt. Referansepersonen hadde både 100 prosent uføregrad og full trygdetid, og det sto uttrykkelig i NAV sitt vedtak at referansepersonen "er sikret minsteytelse".
 
UNE viste til at minsteytelsen på 2,28 G gjelder for personer som "lever sammen med en ektefelle", noe referansepersonen ikke gjør. Klageren og referansepersonen er gift, men bor ikke sammen. Slik UNE forsto regelverket, er det sannsynlig at referansepersonen per i dag skulle hatt en høyere ytelse, 2,48 G. UNE la til grunn at NAV sitt vedtak var basert på feil opplysninger om referansepersonens sivilstatus, og at uføretrygden ikke er redusert av andre grunner.
 
UNE mente i likhet med UDI at referansepersonen må kontakte NAV for å få justert uføretrygden sin dersom den er feil. UNE er også i utgangspunktet enig i at det er NAV som er riktig instans for beregning av uføretrygden, og at utlendingsforvaltningen ikke kan overprøve NAV sine vurderinger. I denne saken mente UNE likevel at det er helt tydelig ut fra NAV sitt vedtak at referansepersonen er innvilget full minste årlige ytelse, og at den derfor ikke vil bli redusert av at klageren får oppholdstillatelse. Dersom han får innvilget en ytelse tilsvarende 2,48 G i dag, vil hans ytelse uansett blitt redusert til 2,28 G når klageren kom til Norge. UNE mente etter dette at formålet med underholdskravet og vilkåret om full minste årlige ytelse i utlendingsforskriften § 10-8 annet ledd var ivaretatt.
 

Var dette sammendraget nyttig?