Søk i praksisbasen

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning fordi UNE mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av sin politiske oppfatning. Internflukt til hovedstaden ville ikke være trygt, mente flertallet i nemnda, som mente at hans identitet nå var sannsynliggjort.

Nemnda kom til at klageren var flyktning. Sentrale elementer i vurderingen var menneskehandel og om klageren risikerte forfølgelse fordi søsteren hadde vært informant i et kriminelt miljø.

Klageren ba UNE endre sitt tidligere vedtak fordi hun hadde forlatt islam og blitt del av en kristen menighet. UNE mente det ikke var troverdig at klageren hadde konvertert.

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente hun kunne skaffe pass fra hjemlandet. Klageren hadde fått avslag på søknad om pass fra afghanske myndigheter fordi hun ikke fremla tazkera, et dokument som UNE mente var innenfor hennes kontroll å skaffe.

Klageren og barna fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE ikke trodde på klagerens forklaring om at hun hadde flyktet fra et tvangsekteskap.

UNE la til grunn at klagerens hovedhensikt med å inngå relasjonen til referansepersonen var å få oppholdsrett etter EØS-reglene. UNE vektla blant annet klagerens manglende kunnskap om referansen.

Klageren hadde ikke tillatelse etter søknad om beskyttelse, og forholdene til hjemlandets myndigheter tilsa heller ikke at utlendingspass skulle gis. Søknaden om utlendingspass ble derfor vurdert etter utlendingsforskriften § 12-5 tredje ledd. UNE mente at det ikke var dokumentert at klageren ikke kunne få hjemlandets pass, og at vilkårene derfor ikke var oppfylt. Det forelå heller ikke særlige grunner som tilsa at klageren kunne få utlendingspass etter utlendingsforskriften § 125 fjerde ledd.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag fordi han hadde vært involvert i en blodhevnskonflikt, og fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. UNE avslo

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap).

Klageren ba UNE omgjøre avslaget på asylsøknaden. Hun kom med nye opplysninger om at hun hadde opplevd seksuelle overgrep. UNE trodde på deler av forklaringen, men mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet.