Søk i praksisbasen

UDI innvilget klageren oppholdstillatelse fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tillatelsen ble tidsbegrenset fordi det var tvil om hans identitet. Klageren mente han skulle fått innvilget beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag fordi han hadde barn i Norge som han var primæromsorgsperson for, og derfor måtte få opphold på humanitært grunnlag. UNE avslo anmodningen og henviste ham til å søke om familiegjenforening.

Klageren oppga å være statsløs palestiner ved ankomst til Norge. Hun ble senere verifisert som jordansk statsborger og hennes norske statsborgerskap ble tilbakekalt. Hun fikk ny oppholdstillatelse i Norge på grunn av barnas helsesituasjon.

Klagerne fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag fordi barna i familien hadde vært lenge i Norge. Tillatelsen ble begrenset fordi klagerne ikke hadde dokumentert sin identitet.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag fordi han hadde vært involvert i en blodhevnskonflikt, og fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. UNE avslo

Etter en konkret vurdering anså UNE klagerens identiet for å være klarlagt, jf. statsborgerforskriften § 1-3 annet ledd. Klageren hadde ikke fremlagt pass og UNE tok ikke stilling til om det var alminnelig sannsynlighetsovervekt for at klagerens oppgitte identitetsopplysninger var riktige. Dette fordi klageren var under 18 år da hun kom til Norge, og hun på UNEs vedtakstidspunkt hadde minst én forelder som fylte vilkårene for klarlagt identitet.

Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.

Klageren fikk en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for å kunne bli i Norge og søke familieinnvandring med datteren.

Afghansk kvinne med klage over tidsbegrenset oppholdstillatelse. UNE opprettholdt begrensningen på grunn av fortsatt ID-tvil.