Sist oppdatert: 10.10.2022 10.10.2022

Sammendrag: Familie

Sterke menneskelige hensyn Omsorgsperson Helseproblem – fysisk Innvandringsregulerende hensyn Søsken

Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Søknaden ble avslått fordi klageren var utenfor den gruppen som har rett til eller kan få familieinnvandring. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om tillatelse for familieinnvandring med en bror (referansepersonen) i Norge. Klageren og broren er begge over 18 år. Klagerens mor hadde også søkt om oppholdstillatelse for familieinnvandring med referansepersonen. I søknaden ble det opplyst at klageren er funksjonshemmet og helt avhengig av hjelp fra andre, blant annet til å ta seg av personlig hygiene, av-og påkledning og til forflytning. Det ble også opplyst at klageren bor sammen sin mor i hjemlandet. Moren er gammel og syk og kan ikke ta vare på klageren.
 

Vurdering og konklusjon

 
Vilkårene for familieinnvandring var ikke oppfylt fordi klageren ikke var omfattet av den personkrets som har rett til eller kan få familieinnvandring.
 
UNE mente også at klagerens funksjonshemming og pleiebehov ikke kunne begrunne en tillatelse etter sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring (innvandringsregulerende hensyn) og hensynet til likebehandling veide tyngst.
 

Bestemmelsen er ikke ment å omfatte forhold som vil gjeldende et stort antall søkere. Det må som utgangspunkt foreligge spesielle og tungtveiende individuelle forhold som skiller klagerens sak fra et større antall saker. UNE mente at det er relativt mange søkere som har ulike helseproblemer, og som mener at de kan få nødvendig omsorg av personen i Norge. De fleste søkere kommer også fra land der de samlede behandlings- og omsorgstilbudet generelt har lavere standard enn i Norge. Det er også relativt mange søkere av tillatelser som har vanskelige leveforhold i bo- eller hjemlandet, og mange av disse fyller ikke vilkårene for familieinnvandring.

Med utgangspunkt i at like saker skal behandles likt, vil en oppholdstillatelse i denne saken tilsi at det vil måtte gis tillatelser i en rekke andre saker (likebehandlingshensynet). UNE ment at klagerens situasjon ikke var så spesiell og tungtveiende at nektelse av oppholdstillatelse ville være urimelig.
 
 

Var dette sammendraget nyttig?