Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Sakens bakgrunn

Kvinne fra Russland (klageren) ba i 2019 UNE om å omgjøre sitt tidligere vedtak om avslag på søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Hun mente at det forelå sterke menneskelige hensyn i saken etter utlendingsloven § 38.

Klagerens advokat viste til at klagerens helsetilstand var så alvorlig at hun ikke hadde forutsetninger for å klare seg ved en eventuell retur til hjemlandet. Advokaten ba om at klageren får innvilget en ordinær oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, eller - dersom dette ikke skulle føre frem - en midlertidig oppholdstillatelse etter § 38 annet og femte ledd. Advokaten la frem helsedokumentasjon som viste at klageren var diagnostisert med både en alvorlig sinnslidelse og en mindre alvorlig sinnslidelse, og at hun flere ganger hadde vært innlagt på et distriktspsykiatrisk senter av den grunn. Advokaten viste også til uttalelsen i den innsendte dokumentasjonen om at det var ingen i behandlingsapparatet rundt klageren som trodde hun ville være i stand til å klare seg alene, uten kjente og trygge personer og adekvate helsetjenester rundt seg.

Vurdering og begrunnelse

UNE mente at saken i hovedsak sto i samme stilling som tidligere, også når det gjaldt opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 38.

UNE viste først til at helseproblemer i utgangspunktet ikke gir grunnlag for en oppholdstillatelse i Norge. Utlendingsloven åpner likevel for å gi oppholdstillatelse ved psykiske helseproblemer i helt spesielle tilfeller. Det må dreie seg om en alvorlig sinnslidelse, slik som psykoselidelser, som klageren ikke kan få behandling for i hjemlandet. Mindre alvorlige tilstander, som lette og moderate depresjoner eller angst, tvangslidelser eller vanlige former for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), er ikke tilstrekkelig.  

Basert på opplysningene som fremkom av den innsendte helsedokumentasjonen la UNE til grunn at klageren hadde en alvorlig sinnslidelse som kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse i utlendingslovens forstand. UNE viste til at det normalt ikke gis oppholdstillatelse der klageren kan få behandling av hjemlandet av en viss standard. Kostnaden ved en slik behandling og hvor i landet behandlingen kan gis, er i utgangspunktet ikke avgjørende.

UNE la til grunn at klageren vil kunne få adekvat behandling i Russland og viste til sin tidligere beslutning der de redegjorde for behandlingstilbudet i Russland for psykiske lidelser. UNE la også til grunn at klageren hadde nære slektninger som kunne bistå henne ved retur, eventuelt følge henne dit.