Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hun ikke oppfylte kravet om å ha vært selvførsørget de siste 12 månedene. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravet. UNE behandlet saken etter de gamle reglene for permanent oppholdstillatelse, fordi UDI fattet vedtak før de nye reglene trådte i kraft 01.02.2021.

Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente at han som hazara med lang botid i vesten ikke risikerte forfølgelse eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet.

Klageren ble dømt til fengsel for flere overtredelser av vegtrafikkloven i 2020/2021. Han ble ansett som en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn, og hensynet til offentlig orden tilsa at han ble utvist. UNE mente at utvisning ikke var uforholdsmessig. Innreiseforbudet ble satt til to år.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt.

Klageren fikk ikke innvilget permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke fylte kravet til selvforsørgelse. UNE gjorde ikke unntak fra kravet selv om klageren anførte at hun hadde helseutfordringer og var aleneforsørger. Engangsbeløp klageren fikk utbetalt fra NAV i forbindelse med fødsel ble ikke medregnet i klagerens inntekt.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi UNE mente han ikke risikerte forfølgelse eller alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. UNE viste til stornemndas tidligere vurdering av den generelle sikkerheten i Venezuela.

UNE omgjorde UDIs avslag på statsborgerskap fordi klageren var uføretrygdet og dermed unntatt fra kravet om selvforsørgelse, og kravet til å ikke ha mottatt økonomisk sosialstønad. På grunn av klagerens helseproblemer ble det gjort unntak fra kravet om prøve i norsk muntlig og samfunnskunnskap.

Tidligere vedtak om utvisning ble omgjort på grunn av sykdom hos klagerens samboer og omsorgssituasjonen for felles barn. Utvisning ville påføre barna uvanlig store belastninger.

Klageren var i livets siste fase og fikk oppholdstillatelse for å være sammen med familien og få en verdig livsutfoldelse den siste tiden.

Nemnda vurderte om det kunne gjøres unntak fra kravet om selvforsørgelse fordi klageren hadde et sykt barn med stort pleiebehov. Nemnda kom til at det ikke kunne gjøres unntak på grunn av "særlige grunner". Klageren kunne på sikt oppfylle kravet om selvforsørgelse.