Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke familieinnvandring med barn i Norge fordi han ikke bor fast sammen med barnet. Han kunne isteden søke om visum til Norge for å gjennomføre retten til samvær med barnet to ganger i året i noen timer.

UNE avslo klagerens søknad om norsk statsborgerskap fordi han ikke oppfylte vilkåret om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk. Det var uten betydning at klageren hadde besått prøven på sitt morsmål før kravet om at prøven måtte være på norsk ble innført.

UNE unntok klageren fra kravet til selvforsørgelse fordi hun var elev ved videregående skole. UNE mente UDIs vurdering av at klageren var privatist ikke var riktig fordi hun var heltidselev og fulgte ordinær undervisning.

Klageren fikk avslått sin søknad om permanent oppholdstillatelse fordi han ikke fylte vilkårene for botid og selvforsørgelse samtidig.

Familieinnvandringstillatelse delvis tilbakekalt fordi klageren ikke har bodd sammen med sin ektefelle i hele tillatelsesperioden.

Klagerens arbeidstillatelse ble tilbakekalt fordi han hadde tatt andre typer arbeid enn han hadde tillatelse til.

Klagerne fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han tilhørte minoritetsgruppen Midgan. Klageren fikk ikke oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 selv om han hadde bodd i Norge i 25 år.

I forbindelse med anmodningen om omgjøringen fremla klageren et dokumentteknisk ekte eritreisk pass. UNE mente det fortsatt var tvil om identitet.

Klageren søkte beskyttelse fordi hun hadde blitt forsøkt tvangsgiftet av Al-Shabab som hadde drept hennes far, og fordi hun ikke var omskåret. UNE mente at klagerens forklaring ikke var troverdig.

Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.