I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.
Klageren hadde tidligere fått innvilget en midlertidig oppholdstillatelse fordi han var vernet mot retur, men utelukket fra flyktningstatus. Han ba om omgjøring og mente at han burde få beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE trodde ikke på de nye opplysningene i omgjøringsanmodningen, og avslo anmodningen.
Enslig mindreårig asylsøker med tidsbegrenset oppholdstillatelse i Norge fikk avslag på søknad om beskyttelse. Deler av klagerens anførsler om manglende nettverk og familie i hjemlandet var ikke troverdige. Klageren risikerte ikke forfølgelse på grunn av sin etnisitet og religiøs tilhørighet i hjemlandet. Verken den generelle sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold var til hinder for retur. UNE opphevet ikke tidsbegrensningen i oppholdstillatelsen.
En mann fra Venezuela ba UNE om å omgjøre vedtaket om avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. Saken ble behandlet i stornemnd fordi det kunne være aktuelt å etablere ny praksis i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra UNHCR om beskyttelse, se utlendingsforskriften § 16-4. Stornemnda mente at den generelle sikkerhetssituasjonen i Venezuela ikke er så alvorlig at det i seg selv gir krav på beskyttelse.
Klageren ville at UNE skulle omgjøre sitt vedtak fordi hun ikke hadde familie i hjemlandet som kunne ta vare på henne, og fordi hun var gravid med sin mann i Norge. UNE avslo fordi forklaringen hennes ikke var troverdig, og viste til at UNE i retten hadde fått medhold i sin vurdering.
Klageren ba UNE endre sitt tidligere vedtak fordi hun hadde forlatt islam og blitt del av en kristen menighet. UNE mente det ikke var troverdig at klageren hadde konvertert.
Klageren søkte om asyl fordi hun hadde innledet et utenomekteskapelig forhold og rømt fra familien. UNE mente forklaringen hennes ikke var troverdig, og avslo søknaden.
Klageren søkte beskyttelse på grunn av at hun var borgerrettighets- og antikorrupsjonsaktivist og forfulgt på politisk grunnlag. Klageren fikk ikke beskyttelse. UNE mente at deler av klagerens forklaring ikke var troverdig. Det var ikke noenlunde sannsynlig at klageren på grunn av sin profil og aktivitet risikerte forfølgelse ved retur.
Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse fordi det ikke fantes nye opplysninger som tilsa at han hadde et beskyttelsesbehov. At klageren har familie i Norge gir ikke alene grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, og UNE mente klageren måtte søke om opphold etter reglene om familieinnvandring.
Klageren søkte asyl og forklarte at han fryktet Taliban fordi han hadde arbeidet for regjeringsstyrkene og dermed støttet de amerikanske styrkene i landet. Han fryktet også forfølgelse på grunn av sin etnisitet som hazara. UNE mente det ikke var reell risiko for forfølgelse i hjemlandet, og avslo søknaden.