Søk i praksisbasen

En mann fra Venezuela ba UNE om å omgjøre vedtaket om avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. Saken ble behandlet i stornemnd fordi det kunne være aktuelt å etablere ny praksis i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra UNHCR om beskyttelse, se utlendingsforskriften § 16-4. Stornemnda mente at den generelle sikkerhetssituasjonen i Venezuela ikke er så alvorlig at det i seg selv gir krav på beskyttelse.

Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse fordi det ikke fantes nye opplysninger som tilsa at han hadde et beskyttelsesbehov. At klageren har familie i Norge gir ikke alene grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, og UNE mente klageren måtte søke om opphold etter reglene om familieinnvandring.

Afghansk kvinne med klage over tidsbegrenset oppholdstillatelse. UNE opprettholdt begrensningen på grunn av fortsatt ID-tvil.

Klageren søkte om beskyttelse fordi hun hadde rømt fra et voldelig tvangsekteskap og ikke hadde noen som kunne ta vare på henne i hjemlandet. UNE trodde ikke på forklaringen og avslo derfor søknaden.

Klage over tidsbegrenset oppholdstillatelse. UNE mente klagerens identitet nå var sannsynliggjort, og opphevet begrensningen.

UNE behandlet sak om enslig mindreårig asylsøker på nytt på grunn av uttalelse fra Sivilombudsmannen om lang saksbehandlingstid i UDI. UNE mente at saken var forsvarlig behandlet og endret ikke vedtaket.

Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.

Klageren og barna fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE ikke trodde på klagerens forklaring om at hun hadde flyktet fra et tvangsekteskap.

Klageren var uenig i begrensningene i tillatelsen han fikk. UNE mente at han var vernet mot retur, men ikke hadde rett til opphold som flyktning fordi han var utelukket fra denne rettigheten. Det var ikke grunn til å fjerne begrensningene.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren beskyttelse i Norge. Sentralt i saken var klagerens ekteskap til en konvertitt bosatt i Norge, og hennes families reaksjon på konverteringen.