I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning for disse tillatelsene. Han ble utvist av samme grunn. Nemnda mente utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak, verken overfor ham selv eller hans barn.
Klageren oppfylte ikke underholdskravet, og fikk dermed ikke oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening med sin ektefelle (referansepersonen). Kravet til fremtidig inntekt var ikke oppfylt fordi referansepersonen mottok arbeidsavklaringspenger. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravene for familieinnvandring. Det var ikke umulig for dem å oppfylle underholdskravet og få familiegjenforening i fremtiden, og det var ikke umulig for dem å leve sammen i klagerens hjemland.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge på selvstendig grunnlag fordi UNE mente at hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet, i utlendingslovens forstand. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som tilsa at klageren ble gitt oppholdstillatelse.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidssøker fordi han ikke hadde fullført og heller ikke var i ferd med å fullføre tilleggsutdanningen sin på søknadstidspunktet.
Klageren fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Det klageren hadde opplevd i ekteskapet, var ikke å anse som mishandling, og samlivsbruddet ble ikke antatt å ville gi urimelige vanskeligheter ved retur.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med sin sønn, som hadde oppholdstillatelse i Norge. Kravet til underhold, altså at referansepersonen må kunne forsørge seg selv og den det ønskes familieinnvandring med, var ikke oppfylt. Det var ikke grunnlag for unntak.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Søknaden ble avslått fordi kravet til tidligere og fremtidig inntekt ikke var oppfylt. At klageren var mindreårig, og hadde anført helseproblemer, var ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring ble avslått på formelt grunnlag, fordi klageren ikke hadde lovlig opphold i Norge da søknaden ble fremsatt. Det var ikke sterke menneskelige hensyn som tilsa at søknaden likevel ble tatt til behandling.
Klageren hadde søkt beskyttelse på bakgrunn av en privat eiendomskonflikt. UNE mente myndighetene i hjemlandet hadde evne og vilje til å gi ham effektiv beskyttelse. Å returnere dit innebar ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep.
