I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk avslag på søknad om statsborgerskap fordi hun hadde vært uten gyldig oppholdstillatelse i mer enn tre måneder, og fylte derfor ikke vilkårene for permanent oppholdstillatelse.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring ble avslått fordi klageren var under 24 år, jf. utlendingsloven § 41a. Det var ikke grunnlag for å gjøre unntak fra dette vilkåret, og det var ikke diskriminerende. Tillatelse ble heller ikke gitt på grunn av sterke menneskelige hensyn.
Søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var sannsynliggjort at partene var gift. Det hadde blitt gitt motstridende forklaringer på flere punkter, og den fremlagte dokumentasjonen fra hjemlandet hadde ikke tilstrekkelig notoritet til å kunne legges til grunn.
Klageren hadde for lite samvær med sitt barn til å danne grunnlag for en tillatelse, og det var ikke utsikter til at samværet ville øke. Det forelå heller ikke særlige grunner som kunne tilsi unntak, og det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått. UNE mente at han ikke risikerte forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til Afghanistan på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet eller fordi han var hazara og sjiamuslim. At han hadde oppholdt seg lenge i utlandet endret ikke denne vurderingen. UNE vurderte at det var best for barnet hans at klageren fikk oppholdstillatelse, men dette kunne ikke få avgjørende vekt. Barnet var ikke mer sårbart enn andre barn i samme situasjon.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Klageren var voksen, og det var ikke behov for aldersvurdering. Ut ifra klagerens forklaring vurderte UNE at det ikke var individuelle forhold som tilsa at klageren risikerte forfølgelse i hjemlandet. Heller ikke den generelle sikkerhetssituasjonen tilsa at han stod i reell fare for bli utsatt for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med referansepersonen, blant annet som følge av motstrid mellom hans og hennes forklaringer rundt relasjonen. Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn, barna får tilstrekkelig omsorg av moren, og de hadde ingen særlige behov.
Saken gjaldt fornyelse av oppholdstillatelse for å fullføre masterstudium. Klageren ble vurdert til å ikke ha tilstrekkelig studieprogresjon, og fornyelse ble derfor ikke innvilget. Ettersom han i mellomtiden hadde fullført studiene, hadde behovet for en fornyelse uansett bortfalt.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, som samme dag hadde søkt oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende. Søknaden ble avslått fordi referansepersonen (ektefellen) ikke hadde oppholdstillatelse i Norge.
Klageren fikk avslag på søknad om statsborgerskap. Hun hadde ikke bestått prøver i norsk på nivå B1 og fikk ikke unntak på grunn av sine helsemessige utfordringer. Det ble ikke ansett å foreligge særlig sterke grunner som tilsa unntak fra vilkårene for statsborgerskap.
