Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Det var det landet hvor han ulovlig hadde krysset grensen første gang, som var ansvarlig for å behandle søknaden.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker fordi han ikke hadde dokumentert at han var faglært etter utlendingsreglene. Han hadde verken kompetanse gjennom utdanning eller tilstrekkelig yrkeserfaring til at han kunne anses å ha spesielle kvalifikasjoner.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi det ikke var sannsynlig at arbeidstilbudet var reelt.

Klagerens søknad om familieinnvandring med en referanseperson i Norge ble avslått på formelt grunnlag, fordi referansepersonen hadde levert søknaden på klagerens vegne. UNE mente det ikke kunne gjøres unntak fra kravet om at søknaden må fremsettes ved en norsk utenriksstasjon i det landet søkeren oppholder seg.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi det ikke forelå et konkret arbeidstilbud.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi jobben hun var tilbudt som pleieassistent, ikke krevde faglært kompetanse.

Klageren fikk ikke visum til Norge for å delta i et utvekslingsprogram for studenter. UNE mente at hun skulle arbeide i Norge, og hun måtte ha oppholdstillatelse for å gjøre det.

Klageren fikk ikke visum for å besøke familie i Norge fordi UNE mente han ikke hadde dokumentert familierelasjonen.

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning fordi UNE mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet som følge av sin politiske oppfatning. Internflukt til hovedstaden ville ikke være trygt, mente flertallet i nemnda, som mente at hans identitet nå var sannsynliggjort.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å studere fordi nye utdanningen ikke var en videreføring av det tidligere studiet.