Søk i praksisbasen

Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Klageren hadde først søkt beskyttelse i et annet europeisk land, men UDI realitetsbehandlet klagen fordi han oppga å være mindreårig. UNE mente at han ikke var under 18 år, blant annet basert på den biologiske aldersundersøkelsen, som fikk stor vekt i vurderingen.

UDI utviste klageren med fem års innreiseforbud fordi han var straffet i Norge for misbruk av sin stilling. UNE opprettholdt vedtaket om utvisning, men satte innreiseforbudet ned til to år av hensyn til klagerens barn.

Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med herboende ektefelle, som hun hadde blitt gift med i hjemlandet. UDI avslo søknaden, da klageren var mindreårig da ekteskapet ble inngått. Det ble heller ikke gitt tillatelse på grunnlag av at de nå var samboere, ettersom de var gift etter hjemlandets lover. UNE mente at vilkåret om at samboerne må være ugift, knytter seg til ekteskap med andre, ikke hverandre. Vilkårene for familieinnvandringstillatelse var derfor oppfylt.

Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin herboende far, som er norsk borger. UDI avslo søknaden fordi det ikke var dokumentert at faren som referanseperson hadde tilstrekkelig inntekt (underholdskravet). At klagerens brødre i Norge ville stille garanti, kunne ikke endre på dette.

Klageren var visumfri til Norge og reiste inn i Schengen oktober 2024. Hun inngikk ekteskap i januar 2025 med norsk borger, og søkte dagen etter oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen elektronisk i UDIs søknadsportal. Hennes visumfrie periode utløp samme dag. UDI avslo søknaden da klageren ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet.

Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Han har en medfødt fysisk sykdom som blant annet gjør at han sitter i rullestol. UDI avslo søknaden på formelt grunnlag, da klageren ikke hadde anledning til å søke fra Norge.

Klageren fikk avslag på sin søknad om statsborgerskap fordi UDI mente hun ikke fylte vilkåret om selvforsørgelse. Det var ikke dokumentert at hun falt inn under unntaket for elever ved videregående skole.

Klageren søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring med et av barna sine. UNE opprettholdt UDIs avslag fordi han ikke hadde tilstrekkelig samvær med barnet. Omsorgen for barnet og søsknene var overtatt av barnevernet. Det var ikke sannsynlig at kravet til samvær ville bli oppfylt innen ett år, og heller ikke særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at han ville reise ut av Norge når tillatelsen utløp.

Klageren søkte om beskyttelse fordi han var homofil og fryktet kjærestens familie. Nemnda mente asylforklaringen hans ikke var troverdig. Flertallet fant likevel, under sterk tvil, at klageren hadde sannsynliggjort sin legning. Han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet og hadde dermed krav på beskyttelse i Norge.