I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring av UDI, fordi det ble vurdert at ekteskapet var inngått mot referansepersonens vilje. UNE mente det samme, men kom til at partene i ettertid hadde utviklet en gjensidig relasjon hvor presset ikke var det som holdt dem sammen.
Oppholdstillatelse i familieinnvandring ble tilbakekalt, da ektefellens statsborgerskap ble tilbakekalt. Det ble innvilget ny midlertidig oppholdstillatelse av hensyn til mindreårige barn.
Klagen ble ikke tatt til følge. Søknaden ble ansett åpenbart grunnløs. Klageren hadde oppholdt seg i Norge med studietillatelse, men søkte beskyttelse da hun ble pågrepet for ulovlig opphold og arbeid.
Klage over avslag på beskyttelse ble ikke tatt til følge. Klageren ble ikke vurdert å være mindreårig, og han ble ikke ansett å ha et beskyttelsesbehov på grunn av sine brødres arbeid for regimet før Talibans maktovertakelse.
Anmodning om omgjøring av UNEs tidligere vedtak ble ikke tatt til følge. Klageren anførte at han over flere år hadde hatt aktivitet i Norge for et iransk eksilparti, og la frem flere bilder fra ulike demonstrasjoner mm. i Norge.
UNE mente klageren var selvstendig næringsdrivende per 31.12.2020, og ga klageren permanent oppholdstillatelse etter reglene for britiske borgere. Han hadde fem års sammenhengende lovlig opphold i Norge, og fylte dermed vilkårene for permanent oppholdstillatelse, selv om han i utgangspunktet hadde søkt om midlertidig oppholdstillatelse.
Klagaren hadde ikkje vore utsatt for mishandling i utlendingsloven si forstand, og fekk ikkje opphaldsløyve. UNE meinte den psykiske og økonomiske valda ikkje var tilstrekkeleg til å få opphald etter denne regelen. Den fysiske valda var heller ikkje tilstrekkelig, og blei sett på som ein enkeltståande hending. Ho ville heller ikkje få urimelege vanskar som følgje av samlivsbrotet ved retur til Filippinene.
Vedtak om utvisning ble omgjort, og det ble ilagt tilleggstid på tre år for å kunne søke permanent oppholdstillatelse. Utvisning ble ansett uforholdsmessig. Bakgrunnen var barnas tilknytning til riket og manglende mulighet for familien til å ta opphold i andre land enn Norge, jf. utlendingsforskriften § 14-1a. Det ble samtidig gitt oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, jf utlendingsloven § 38, begrenset på grunn av identitetstvil.
