I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fryktet forfølgelse på grunn av aktivitet for det forbudte kurdiske partiet KDPI i Iran. Flere elementer av forklaringen var lite troverdig, og den ble ikke lagt til grunn som noenlunde sannsynlig. UNE mente derfor at klageren ikke hadde beskyttelsesbehov, og klagen ble ikke tatt til følge.
Klageren mistet sin permanente oppholdstillatelse, fordi hun hadde oppholdt seg for lenge i utlandet. Hun hadde oppholdt seg i utlandet mer enn to år i løpet av en fireårsperiode, og det var dermed grunnlag for bortfall av hennes permanente oppholdstillatelse. UNE tok ikke hensyn til at utenlandsoppholdet skjedde under korona-pandemien. Hun hadde fortsatt rett til å oppholde seg i Norge fordi hun fikk midlertidig oppholdstillatelse.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn og klageren hadde ikke en særlig tilknytning til Norge. Hans kognitive utfordringer ga ikke i seg selv grunnlag for opphold. Han skulle returnere til sin familie, og UNE mente at klageren ville klare seg ved retur. UNE vurderte at han var voksen. Utover klagerens alder, tok ikke UNE stilling til identiteten.
Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi det ikke var sannsynliggjort at heltidsstillingen var reell. UNE mente arbeidsoppgavene ikke krevde faglært kompetanse og at de ikke var tilstrekkelige til å fylle en heltidsstilling.
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble avslått fordi kravet til fremtidig og tidligere inntekt ikke var oppfylt, og det var ikke grunnlag for unntak som følge av særlig sterke menneskelige hensyn. Uføretrygden nådde ikke opp til de satsene som kreves.
Søknad om familieinnvandring med ektefelle i Norge ble avslått, fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Referansepersonens helseproblemer tilsa ikke unntak fra dette vilkåret. Heller ikke manglende inntekt under pandemien eller hensynet til felles barn kunne tilsi unntak.
Klageren søkte om beskytelse i 2022. Han anførte å ha blitt forsøkt tvangsrekruttert av Taliban da han var mindre. Han fryktet å bli drept eller tvangsrekruttert av Taliban dersom han returnerte til Afghanistan. UDI la ikke forklaringen til grunn fordi de mente at Taliban i liten grad drev tvangsrekruttering i den aktuelle perioden. Det var heller ikke informasjon som tilsa at Taliban drev tvangsrekruttering av fotsoldater etter maktovertakelsen i august 2021.
Klageren oppga å være frafallen fra islam, og at han var homofil. UNE la under tvil til grunn at det var tilstrekkelig sannsynlig at han var homofil, og at han var tilbakeholden med å være åpen om sin legning på grunn av risiko for sanksjoner. Han fikk dermed oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28,
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge, fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravet til fremtidig inntekt fordi søknaden ikke var fremsatt innen ettårsfristen. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra kravet til forsørgelse (underholdskravet).
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring ble avslått, da klageren ikke hadde anledning til å søke fra Norge. Det ble ikke vurdert å foreligge sterke rimelighetsgrunner som kunne tilsi et annet resultat.
