I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Et mindreårig barn fikk ikke familieinnvandring med sin mor i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet. Barnet hadde en omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. UNE mente det var tvil om hans identitet og at han kunne være pakistaner så vel som afghaner. Han hadde holdt tilbake informasjon, tilpasset og endret sin forklaring underveis i saken. Hans generelle troverdighet og troverdigheten av asylforklaringen hans var så svekket at forklaringen ikke kunne legges til grunn for UNEs vurdering.
Klagerens søknad om beskyttelse ble ikke realitetsbehandlet i Norge. UNE mente at Sverige var ansvarlig for å vurdere søknaden hans, siden han først hadde søkt om og fått behandlet sin søknad om beskyttelse der. Det var ingen tilknytning til Norge eller særlige grunner i saken som tilsa at Norge likevel var ansvarlig. UNE viste til Dublin III-forordningen.
Klageren hadde fått oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Senere viste det seg at studiedokumentasjonen han hadde lagt frem, var falsk. Oppholdstillatelsen hans ble derfor tilbakekalt. I tillegg ble han utvist og innmeldt i SIS.
Klagerens familieinnvandringstillatelse ble tilbakekalt fordi han ikke hadde bodd sammen med ektefellen i storparten av perioden tillatelsen gjaldt for. Han måtte likevel ikke forlate Norge, siden UDI hadde innvilget ham en ny oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn knyttet til parets barn i Norge. Søknaden om permanent oppholdstillatelse ble avslått fordi han ikke oppfylte kravet til tre års botid.
Klagerens flyktningstatus og hans tidligere midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi hans mor hadde gitt uriktige opplysninger. Klageren måtte likevel ikke forlate Norge fordi UDI hadde gitt en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, med begrensninger. UNE opphevet ikke disse begrensningene.
Klageren fikk ikke permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke oppfylte kravet til selvforsørgelse. Hun hadde mottatt sosialstønad og hadde dessuten ikke hatt tilstrekkelig egen inntekt. At hennes barn hadde helseplager, gjorde ikke at hun kunne få unntak fra kravet.
Klageren hadde oppholdstillatelse i Norge for å leve sammen med ektefellen. Paret ble separert og flyttet fra hverandre, og deler av hans oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. UNE tok utgangspunkt i forklaringen om flyttetidspunkt, ikke separasjonstidspunktet.
Et mindreårig barn fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin far i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra underholdskravet fordi barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet.
Nemnda kalte tilbake klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt beskyttelsesbehov. Kripos hadde gjennomført en ansiktssammenligning, som viste at han hadde hatt visum til Norge under en annen identitet. Nemnda fant ikke forklaringen om homofili troverdig.
