I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren var visumfri til Norge og reiste inn i Schengen oktober 2024. Hun inngikk ekteskap i januar 2025 med norsk borger, og søkte dagen etter oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen elektronisk i UDIs søknadsportal. Hennes visumfrie periode utløp samme dag. UDI avslo søknaden da klageren ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Han har en medfødt fysisk sykdom som blant annet gjør at han sitter i rullestol. UDI avslo søknaden på formelt grunnlag, da klageren ikke hadde anledning til å søke fra Norge.
Klageren fikk avslag på sin søknad om statsborgerskap fordi UDI mente hun ikke fylte vilkåret om selvforsørgelse. Det var ikke dokumentert at hun falt inn under unntaket for elever ved videregående skole.
Klageren søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring med et av barna sine. UNE opprettholdt UDIs avslag fordi han ikke hadde tilstrekkelig samvær med barnet. Omsorgen for barnet og søsknene var overtatt av barnevernet. Det var ikke sannsynlig at kravet til samvær ville bli oppfylt innen ett år, og heller ikke særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet.
Klageren søkte om beskyttelse fordi han var homofil og fryktet kjærestens familie. Nemnda mente asylforklaringen hans ikke var troverdig. Flertallet fant likevel, under sterk tvil, at klageren hadde sannsynliggjort sin legning. Han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet og hadde dermed krav på beskyttelse i Norge.
Klagaren fekk ikkje opphaldsløyve for å studere norsk, fordi utdanningsinstitusjonen ikkje var godkjend. Som hovudregel blir det heller ikkje gitt opphaldsløyve for å ta norskundervisning. Det var heller ikkje sterke menneskelege omsyn eller særleg tilknytning til Noreg.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med barnet sitt. Begrunnelsen var at han ikke hadde foreldreansvar og heller ikke hadde tilstrekkelig samvær.
Klageren (overårig) fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mor i Norge fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fordi klagerens helseproblemer ikke var alvorlige nok til å danne grunnlag for en tillatelse.
Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med barnet sitt. Han hadde økt samværet med barnet etter UDIs avslagsvedtak, og hadde nå tilstrekkelig samvær til å oppfylle lovens krav.
