Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin stefar / mor i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til forsørgelse (underhold). Barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.

UNE omgjorde UDIs avslag. Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi kravet til forsørgelse nå var oppfylt. Klagerens ektefelle hadde dessuten blitt norsk statsborger og det var derfor ikke lenger et krav om at ektefellen hadde vært i heltidsaktivitet i fire år.

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt på grunn av flere uriktige og tilbakeholdte opplysninger om blant annet identitet. Under tvil ble han ikke utvist av hensyn til hans barn. Nemnda viste til morens helsetilstand og at det var uvisst hvor lenge en familiesplittelse kunne vare. Han fikk en ny midlertidig oppholdstillatelse og tre års tilleggstid før en søknad om permanent oppholdstillatelse kan innvilges.

Klageren fikk ikke varig oppholdsrett fordi hun hadde hatt et lengre opphold i utlandet og dermed ikke hadde vært sammenhengende i Norge de siste fem årene.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at hun ville reise tilbake til hjemlandet ved tillatelsens utløp.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å være selvstendig næringsdrivende fordi det ikke var økonomisk grunnlag for driften av firmaet hun ville starte.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi hun ikke hadde dokumentert at hun var faglært etter utlendingsloven.

Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi kravet til forsørgelse var oppfylt.

Klageren hadde gitt uriktige opplysninger fordi han hadde fremlagt falske dokumenter da han søkte om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Oppholdstillatelsen ble tilbakekalt. UDI hadde også utvist ham med fem års innreiseforbud, men dette vedtak var ikke påklaget.

Klageren fikk opprinnelig oppholdstillatelse som enslig mindreårig asylsøker. Han ble senere norsk statsborger. Det norske statsborgerskapet ble tilbakekalt fordi det viste seg at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Misbruket av asylinstituttet var alvorlig, og det var derfor ikke uforholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet. Klageren fikk ikke ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Han ble også utvist med varig innreiseforbud.