1. Vedtak-/beslutningsdato: 01.2026
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Saken gjaldt avslag på formelt grunnlag på søknad om arbeidstillatelse som faglært. Søknaden var fremsatt under opphold som asylsøker.
  2. Vedtak-/beslutningsdato: 12.2025
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Klagaren søkte ikkje på rett måte, og fekk dermed formelt avslag på søknad om faglært opphaldsløyve. Han hadde søknad om beskyttelse til behandling, og oppfylte heller ikkje kravet om formell kompetanse som faglært. Det var heller ikkje sterke rimelegheitsgrunnar som gjorde at søknaden likevel burde blitt behandla.
  3. Vedtak-/beslutningsdato: 09.2025
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Ukrainsk borger hadde hatt oppholdstillatelse i Polen ved ankomst til Norge. Søknaden ble ikke tatt til realitetsbehandling, og klageren ble mottatt tilbake av polske myndigheter i tråd med Dublin-regelverket.
  4. Vedtak-/beslutningsdato: 01.2026
    Avgjørelsesform: Stornemnd
    Resultat: Ikke tatt til følge
    UDI utelukket en tidligere soldat i Wagner-gruppen fra status som flyktning etter utlendingsloven § 31 første ledd b, men ga ham en oppholdstillatelse med begrensninger etter utlendingsloven § 74. Stornemnda fastslo at utelukkelse i væpnede konflikter skal vurderes etter § 31 første ledd bokstav a (krigsforbrytelse mv.) før man vurderer utelukkelse etter bokstav b. Frem til 4.11.2022 var ikke Wagner-gruppen en del av de regulære russiske styrkene, og klageren var ikke "privilegert stridende".
  5. Vedtak-/beslutningsdato: 10.2025
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge for familiegjenforening med sin mor, fordi det ikke var fremlagt et gyldig samtykke fra klagerens far. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak. Krevende situasjon som flyktning var ikke tilstrekkelig til å få opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn.
  6. Vedtak-/beslutningsdato: 02.2024
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Tatt til følge
    Klageren fikk tilbakekalt sin oppholdstillatelse. Hun hadde fortiet at hun tidligere hadde søkt om visum i en annen identitet, og hun hadde gitt uriktige opplysninger om minst én identitet. Hun hadde også fremlagt minst ett falskt pass for norske myndigheter. Forholdene dannet grunnlag for utvisning, men klageren ble i stedet ilagt tilleggstid på to år før hun kan få permanent oppholdstillatelse.
  7. Vedtak-/beslutningsdato: 09.2025
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    EØS- borger ble utvist med fem års innreiseforbud, med bakgrunn i en rekke straffbare forhold. Utvisning ikke ansett uforholdsmessig av hensyn til klagerens mindreårige barn. Barnet bodde i fosterhjem, og samvær var begrenset til 1,5 time 6 ganger i året.
  8. Vedtak-/beslutningsdato: 11.2025
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Klageren fikk tilbakekalt sine tillatelser fordi hun hadde oppholdt seg utenfor Norge for lenge. Anførsler om at årsaken var pleie av syke foreldre i hjemlandet kunne ikke medføre et annet resultat. Klageren fikk en ny midlertidig tillatelse av UDI.
  9. Vedtak-/beslutningsdato: 03.2025
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Tatt til følge
    UDI avslo klagerens søknad om oppholdstillatelse for å ha av samvær med barn. Det var ikke dokumentert at han hadde hatt tilstrekkelig samvær med barnet, og han hadde ikke foreldreansvar for barnet. Disse vilkårene ble oppfylt etter saken ble oversent UNE. Etter en konkret vurdering mente UNE det var sterke menneskelige hensyn som tilsa at klageren fikk mulighet til å oppfylle kravet om å ha hatt oppholdstillatelse det siste året, og innvilget midlertidig oppholdstillatelse, jf lovens § 49.
  10. Vedtak-/beslutningsdato: 12.2025
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet fordi partene inngikk ekteskap etter at referansepersonen kom til Norge. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet.