I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke en tillatelse som sesongarbeider fordi det ikke var sannsynlig at han ville returnere til hjemlandet. UNE viste til at han bodde i et land med stort utvandringspotensial, og at han ikke hadde dokumentert å ha tilstrekkelige forpliktelser i hjemlandet. UNE tok ikke stilling til om de andre vilkårene for en tillatelse var oppfylt.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge på selvstendig grunnlag fordi UNE mente at hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet, i utlendingsrettslig forstand. UNE mente ikke at samlivsbruddet ville gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur til hjemlandet. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som tilsa at klageren ble gitt oppholdstillatelse.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått fordi asylforklaringen ikke ble ansett troverdig. Klageren hadde oppgitt å være mindreårig, men basert på alderstest og andre forhold kom UNE til at han ikke har sannsynliggjort den alderen han har oppgitt. Det var ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. Heller ikke var det sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne tilsi en tillatelse etter utlendingsloven § 38.
Klageren hadde fått endelig avslag på søknaden om permanent oppholdstillatelse på grunn av opphold utenfor Norge. UNE opprettholdt avslaget fordi han hadde vært for mye utenfor Norge og oppfylte ikke vilkårene. UNE redegjorde for en praksisendring i vurderingen av unntak etter utlendingsforskriften § 11-4 (lang oppholdstid). Klageren hadde fått saken behandlet i tråd med praksis på vedtakstidspunktet. Det var ikke gjort rettsanvendelsesfeil at saken ikke var vurdert etter forskriftens § 11-4.
Saken gjaldt tilbakekall og utvisning fordi klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Ansiktssammenligning avdekket at han hadde søkt om familieinnvandring under en annen identitet. De uriktige opplysningene om identitet ble ansett som vesentlig for saken, og adgangen til å tilbakekalle ble benyttet. Forholdet utgjorde også en alvorlig overtredelse av utlendingsloven, og verken hensynet til klageren selv eller hans familie tilsa at utvisning var uforholdsmessig.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om identitet og beskyttelsesgrunnlag. UNE mente at utvisning var uforholdsmessig av hensynet til hans barn, som hadde særlige behov. Av samme grunn ga UNE en ny midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Tillatelsen ble begrenset på grunn av tvil om hans identitet. I stedet for utvisning besluttet UNE at han ikke ville få permanent oppholdstillatelse i fremtiden. Reisebeviset ble inndratt.
Oppholdstillatelsen ble tilbakekalt fordi UNE mente hun hadde forklart seg uriktig da hun søkte om beskyttelse. Nemnda mente at hennes situasjon var vesentlig annerledes enn den hun beskrev da hun kom til Norge og fikk oppholdstillatelse. Forklaringen om seksuell legning kunne ikke legges til grunn. Hun fikk likevel bli i Norge, siden UDI hadde innvilget en ny midlertidig oppholdstillatelse av hensyn til hennes barn.
Klageren kom til Norge i familieinnvandring med sin far, som hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. UDI tilbakekalte farens og klagerens tillatelser. UNE kom til at adgangen til å tilbakekalle ikke skulle benyttes, og viste blant annet til klagerens diagnoser og hjelpebehov, den lange saksbehandlingstiden og at UDI var kjent med at faren var registrert med andre identitetsopplysninger enn det som fremgikk av dokumentasjonen han hadde fremlagt.
Klageren kom til Norge og sa han var enslig mindreårig asylsøker. UDI avslo søknaden. De mente blant annet at han var voksen og ikke stod i reell fare for forfølgelse ved retur. UNE omgjorde avslaget, fordi helsesituasjonen hans gjorde ham sårbar for retur til en alvorlig humanitær situasjon i hjemlandet. Klageren fikk oppholdstillatelse, men den ble begrenset fordi det var tvil om hans identitet.
Klageren søkte om beskyttelse som enslig mindreårig. Det kunne ikke gjøres en aldersundersøkelse i saken, men etter en helhetlig vurdering av opplysningene i saken kom UNE likevel til at klageren ikke var mindreårig da han kom til Norge. At slektningene hans hadde hatt tilknytning til de tidligere afghanske myndighetene tilsa ikke at klageren hadde behov for beskyttelse. Det var heller ikke grunn til å gi opphold på humanitært grunnlag.
