Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse i Norge. Hun fremla ingen dokumenter som kunne bekrefte den oppgitte identiteten. Søknaden ble endelig avslått av UNE. I vedtaket sto det blant annet at det var tvil om klagerens oppgitte identitet. Året etter hun søkte om beskyttelse fødte hun en datter. Datteren er norsk borger.

 

Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin samboer. Klageren ble gitt en midlertidig oppholdstillatelse i tre å etter utlendingsloven § 38. UDI viste til at klageren var i et etablert familieliv med norsk samboer og barn, og mente det forelå sterke menneskelige hensyn og en særlig tilknytning til Norge. Tillatelsen ble gjort begrenset og dannet ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring. 

 

Klageren søkte om fornyet oppholdstillatelse. Hun fremla nigeriansk pass utstedt ved den nigerianske ambassaden i Stockholm.

 

UDI fornyet klagerens tillatelse, men opprettholdt begrensningene fordi hennes identitet ikke var sannsynliggjort. UDI viste blant annet til at dokumenter fra Nigeria har lav pålitelighet (notoritet), og at fremleggelse av pass normalt ikke opphever tvil om klagerens identitet når hun selv har gitt uriktige opplysninger om den. 

 

Klageren søkte på nytt om fornyet oppholdstillatelse. Klageren fremla en fødselsattest fra nigerianske myndigheter. Hun fremla også en affidavit fra en person som opplyste at han var klagerens far. UDI fornyet klagerens tillatelse, men tillatelsen ble fortsatt gjort begrenset fordi hennes identitet ikke var sannsynliggjort.

 

Vedtaket ble påklaget. Det ble blant annet anført at klageren har foretatt seg alt hun kan for å fremlegge dokumentasjon som bekrefter identiteten.

 

Vurdering og konklusjon

UNE mente det fortsatt var tvil om klagerens identitet, og opprettholdt begrensningene i klagerens tillatelse. I likhet med UDI mente UNE at den fremlagte dokumentasjonen ikke var tilstrekkelig til å sannsynliggjøre klagerens identitet.

 

UNE mente også at det ikke er sannsynlig at klageren har gjort det hun kan for å sannsynliggjøre sin identitet. UNE viste til at klageren ved flere anledninger hadde gitt ulike opplysninger av betydning for vurderingen av hennes identitet og at hun ikke har gitt en troverdig forklaring på hvorfor hun har oppgitt ulike opplysninger. UNE viste også til at klageren hadde gitt motstridende opplysninger om hvorvidt personene som fremgikk av den fremlagte fødselsattesten var hennes biologiske foreldre eller hennes fosterforeldre. UNE mente også at det ikke var troverdig at klageren ikke hadde greid å få tak i blant annet skole- og helsedokumenter fra Nigeria. UNE viste til Landinfo hvor det fremgår at det generelt vil være mulig å få utskrifter fra skoler og helseinstitusjoner, selv om det i enkelte tilfeller kan forekomme at registrering og arkiveringsrutiner ikke alltid fungerer som de skal.  

 

UNE mente på denne bakgrunn at klageren ikke har gjort det hun kan for å oppklare sin identitet, og at det dermed ikke var grunnlag for å gi en tillatelse uten begrensninger.