I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren hadde for lite samvær med sitt barn til å danne grunnlag for en tillatelse, og det var ikke utsikter til at samværet ville øke. Det forelå heller ikke særlige grunner som kunne tilsi unntak, og det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med barnet sitt. Begrunnelsen var at han ikke hadde foreldreansvar og heller ikke hadde tilstrekkelig samvær.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Klageren var voksen, og det var ikke behov for aldersvurdering. Ut ifra klagerens forklaring vurderte UNE at det ikke var individuelle forhold som tilsa at klageren risikerte forfølgelse i hjemlandet. Heller ikke den generelle sikkerhetssituasjonen tilsa at han stod i reell fare for bli utsatt for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Basert på klagerens forklaring mente UNE at en retur til Afghanistan ikke innebar risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Klageren hadde først søkt beskyttelse i et annet europeisk land, men UDI realitetsbehandlet klagen fordi han oppga å være mindreårig. UNE mente at han ikke var under 18 år, blant annet basert på den biologiske aldersundersøkelsen, som fikk stor vekt i vurderingen.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med herboende ektefelle, som hun hadde blitt gift med i hjemlandet. UDI avslo søknaden, da klageren var mindreårig da ekteskapet ble inngått. Det ble heller ikke gitt tillatelse på grunnlag av at de nå var samboere, ettersom de var gift etter hjemlandets lover. UNE mente at vilkåret om at samboerne må være ugift, knytter seg til ekteskap med andre, ikke hverandre. Vilkårene for familieinnvandringstillatelse var derfor oppfylt.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått. UNE mente at han ikke risikerte forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til Afghanistan på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet eller fordi han var hazara og sjiamuslim. At han hadde oppholdt seg lenge i utlandet endret ikke denne vurderingen. UNE vurderte at det var best for barnet hans at klageren fikk oppholdstillatelse, men dette kunne ikke få avgjørende vekt. Barnet var ikke mer sårbart enn andre barn i samme situasjon.
Klageren hadde fått ilagt karenstid fordi han hadde blitt dømt for straffbare forhold. Karenstiden hadde ikke utløpt, og søknaden om statsborgerskap ble derfor avslått. Klagen ble ikke tatt til følge.
Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med referansepersonen, blant annet som følge av motstrid mellom hans og hennes forklaringer rundt relasjonen. Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn, barna får tilstrekkelig omsorg av moren, og de hadde ingen særlige behov.
Klageren fikk avslag på søknad om tillatelse som sesongarbeider for å arbeide med bærproduksjon. Det avgjørende ble at lønnstilbudet lå under den allmenngjorte tariffsatsen.
Klageren søkte tillatelse til å arbeide som gårdsarbeider for en begrenset periode. Da klagen ble behandlet av UNE, hadde arbeidstilbudet løpt ut, og vilkåret om gyldig arbeidstilbud var derfor ikke oppfylt.
