I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ankom Norge på visum med varighet i 90 dager. Kort tid før utløpet av visumperioden søkte hun oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin voksne datter, som er norsk statsborger opprinnelig fra Gambia. UDI avslo søknaden fordi den ikke kunne fremmes fra Norge. UNE opprettholdt UDIs avslag.
Klageren fikk ikke en tillatelse som sesongarbeider fordi det ikke var sannsynlig at han ville returnere til hjemlandet. UNE viste til at han bodde i et land med stort utvandringspotensial, og at han ikke hadde dokumentert å ha tilstrekkelige forpliktelser i hjemlandet. UNE tok ikke stilling til om de andre vilkårene for en tillatelse var oppfylt.
Klageren søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, som følge av anført mishandling i ekteskapet. UNE fant at forklaringen hadde utviklet seg over tid, og dels også var preget av motstrid. Samlet kom UNE derfor til at det ikke var sannsynliggjort at hun hadde blitt utsatt for mishandling i utlendingslovens forstand. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student, fordi UNE mente han ikke kom til å reise fra Norge når tillatelsen gikk ut. Dette på grunn av hans svake tilknytning til hjemlandet sitt, og det generelle utvandringspotensialet fra Bangladesh. UNE vurderte ikke om de andre vilkårene for en tillatelse var oppfylt.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge på selvstendig grunnlag fordi UNE mente at hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet, i utlendingsrettslig forstand. UNE mente ikke at samlivsbruddet ville gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur til hjemlandet. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som tilsa at klageren ble gitt oppholdstillatelse.
Klagerens søknad om beskyttelse ble avslått fordi asylforklaringen ikke ble ansett troverdig. Klageren hadde oppgitt å være mindreårig, men basert på alderstest og andre forhold kom UNE til at han ikke har sannsynliggjort den alderen han har oppgitt. Det var ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. Heller ikke var det sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne tilsi en tillatelse etter utlendingsloven § 38.
Klageren hadde fått endelig avslag på søknaden om permanent oppholdstillatelse på grunn av opphold utenfor Norge. UNE opprettholdt avslaget fordi han hadde vært for mye utenfor Norge og oppfylte ikke vilkårene. UNE redegjorde for en praksisendring i vurderingen av unntak etter utlendingsforskriften § 11-4 (lang oppholdstid). Klageren hadde fått saken behandlet i tråd med praksis på vedtakstidspunktet. Det var ikke gjort rettsanvendelsesfeil at saken ikke var vurdert etter forskriftens § 11-4.
Saken gjaldt tilbakekall og utvisning fordi klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Ansiktssammenligning avdekket at han hadde søkt om familieinnvandring under en annen identitet. De uriktige opplysningene om identitet ble ansett som vesentlig for saken, og adgangen til å tilbakekalle ble benyttet. Forholdet utgjorde også en alvorlig overtredelse av utlendingsloven, og verken hensynet til klageren selv eller hans familie tilsa at utvisning var uforholdsmessig.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om identitet og beskyttelsesgrunnlag. UNE mente at utvisning var uforholdsmessig av hensynet til hans barn, som hadde særlige behov. Av samme grunn ga UNE en ny midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Tillatelsen ble begrenset på grunn av tvil om hans identitet. I stedet for utvisning besluttet UNE at han ikke ville få permanent oppholdstillatelse i fremtiden. Reisebeviset ble inndratt.
Oppholdstillatelsen ble tilbakekalt fordi UNE mente hun hadde forklart seg uriktig da hun søkte om beskyttelse. Nemnda mente at hennes situasjon var vesentlig annerledes enn den hun beskrev da hun kom til Norge og fikk oppholdstillatelse. Forklaringen om seksuell legning kunne ikke legges til grunn. Hun fikk likevel bli i Norge, siden UDI hadde innvilget en ny midlertidig oppholdstillatelse av hensyn til hennes barn.
