Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen, fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravet, selv om ektefellen var syk.

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var usikkert om hun ville reise ut av Norge ved visumperiodens utløp. At hun ønsket å besøke barn og barnebarn i Norge var ikke en velferdsgrunn som kunne veie opp for hennes svake returforutsetninger. Hun hadde blant annet et oppholdskort fra Tyrkia som snart ville utløpe.

Klageren fikk ikke visum på grunn av lave returforutsetninger. De velferdsmessige hensynene var ikke tilstrekkelige tungtveiende.

Klageren fikk avslag på visum fordi han ikke hadde dokumentert et formål med reisen.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gjenforenes med sine foreldre og søster i Norge fordi referansen ikke oppfylte underholdskravet.

Klagerens midlertidige oppholdstillatelser ble tilbakekalt, og klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Årsaken var at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og asylgrunnlag. De tidligere vedtakene var dermed gitt på feil faktisk grunnlag.

Klageren fikk ikke forlenget studietillatelsen fordi han ikke hadde god nok studieprogresjon

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Referansepersonen (klagerens ektefelle) oppfylte ikke kravet om nok inntekt frem i tid. Det var ikke særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det skulle gjøres unntak fra kravet.

Klageren søkte om visum etter EØS-regelverket som familiemedlem av EU/EØS-borger som skulle reise som turist til Norge. UNE mente i motsetning til UDI at det var sannsynliggjort at EU/EØS-borgeren skulle reise som turist til Norge.

Klageren fikk ikke visum på grunn av hans svake returforutsetninger