Søk i praksisbasen

Klagerens søknad om midlertidig oppholdstillatelse som student ble avslått fordi hun ikke hadde hatt tilstrekkelig fremgang i studiene.

Klageren fikk ikke tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse for å arbeide som helsefagarbeider. UNE fant at hverken lov eller forarbeider gir adgang til å forby en søker å ha flere arbeidsgivere i tillegg til sin hovedarbeidsgiver. Det var heller ikke holdepunkter for at utlendingen hadde forsøkt å omgå utlendingslovens bestemmelser. Dermed hadde UDI lagt en uriktig lovforståelse til grunn for sitt vedtak om tilbakekall

Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen. Hun hadde allerede hatt tillatelse i to år for å ta tilleggsutdanning for å få nødvendig godkjenning av utdannelsen sin i Norge.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen) i Norge, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt.

Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og permanente oppholdstillatelse fordi faren hadde gitt uriktige opplysninger om eget og familiemedlemmers statsborgerskap. UNE mente også at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. Klagerens tilknytning til Norge var avgjørende for UNEs vurdering om at klageren skal få en ny midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi UNE mente at formålet med oppholdet i Norge ikke var heltidsstudier.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi saken ikke var tilstrekkelig opplyst.

Klageren fikk formelt avslag på søknad om oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende fordi han ikke hadde søkt på riktig måte. Han hadde ikke kompetanse som faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Det var heller ikke sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde behandles.

Klageren ble innvilget oppholdstillatelse som flyktning, fordi nemnda trodde på at klageren var homofil. Han ville dermed risikere forfølgelse i hjemlandet.