Søk i praksisbasen

Det var ikke dokumentert at referansepersonen hadde utøvd EØS-rettighetene i utlandet. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for å få oppholdskort som medfølgende familiemedlem.

Klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse for å gifte seg med sin norske forlovede i Norge før de reiste sammen for å bo i hennes hjemland.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi saken ikke var tilstrekkelig opplyst.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt og fordi klageren var utvist.

UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke om familieinnvandring fra Norge. Søknaden hans ble returnert til UDI for realitetsbehandling.

UNE omgjorde UDIs avslag. Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi kravet til forsørgelse var oppfylt. UNE gjorde unntak fra kravet til tidligere inntekt fordi ektefellen var student og hadde fullført 60 studiepoeng siste studieår.

Klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Klageren var straffedømt flere ganger, og UNE mente at hensynet til offentlig orden tilsa at han skulle utvises. UNE mente også at han utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

Klageren fikk familiegjenforening med ektefelle i Norge. UNE var ikke enig med UDI om at det var mest sannsynlig at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg grunnlag for opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE vektla at partene bodde sammen i lengre perioder før frieriet og ekteskapsinngåelsen, og etter at de ble gift i Norge. Klageren hadde også oppholdstillatelse i et annet europeisk land da han fridde.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefellen fordi hun ikke lenger ønsker at mannen skal komme til Norge. Vilkåret om at de skal bo sammen var derfor heller ikke oppfylt.

Klageren søkte om varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Han fikk avslag fordi det ikke var dokumentert at referansepersonen hadde hatt sammenhengende lovlig opphold i Norge i fem år. I tillegg manglet klageren sykeforsikring.