Søk i praksisbasen

Nemnda tilbakekalte klagerens oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi hun hadde benyttet to ulike identiteter i møte med norske utlendingsmyndigheter. Nemnda opphevet samtidig UDIs utvisningsvedtak og ga henne opphold på humanitært grunnlag av hensyn til hennes barn. Tillatelsen ble begrenset grunnet tvil om identiteten. Hun fikk også 3 års tilleggstid før hun kan få en permanent tillatelse.

Klageren søkte først beskyttelse som eritreer, men forklarte senere at hun var etiopisk. Hun fryktet retur som etnisk tigray og dessuten den generelle sikkerhetssituasjonen hjemme. Nemnda mente at hun ikke risikerte forfølgelse ved å vende tilbake til hjemlandet, og viste til landinformasjon om tigrayenes situasjon i Etiopia.

Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om identitet, bakgrunn og asylgrunnlag.

Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at klagerens foreldre hadde oppgitt uriktig identitet for seg og sine barn da familien først kom til Norge.

Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at hennes foreldre hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. Nemnda tok stilling til om klageren skulle gis ny midlertidig oppholdstillatelse basert på sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket etter utlendingsloven § 38.

Klageren fikk innvilget reisebevis for flyktninger. UNE mente at det ikke lenger var tvil om klagerens identitet og at den oppgitte identiteten nå var sannsynliggjort.

Klageren søkte om reisedokument for å kunne besøke sin syke mor. UNE mente det ikke var dokumentert at hun var livstruende syk, og henviste ham til å kontakte hjemlandets myndigheter.

Klageren fikk likevel reisebevis for flyktninger. UNE mente det ikke lenger var tvil om hans identitet.

Klageren fikk ikke fornyet sitt reisebevis for flyktninger. UNE mente at det var særlig grunn til å nekte ham reisebevis, fordi det var tvil om hans identitet.

Klageren ble nektet reisebevis fordi han ikke hadde sannsynliggjort sin identitet. Klageren hadde benyttet flere identiteter og brukt et falskt dokument i møte med norske myndigheter. Det senere fremlagte passet hadde ikke nødvendig pålitelighet til å avklare hans identitet.