Sammendrag: Reisedokumenter

Bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse og fikk midlertidig oppholdstillatelse i Norge i UDIs vedtak. UDI la ikke klagerens asylforklaring til grunn, men mente at han sto i reell fare for å bli utsatt for overgrep ved retur til hjemstedet på grunn av den alvorlige sikkerhetssituasjonen der. Samtidig fikk klageren innvilget reisebevis for flyktninger. Senere fikk han innvilget permanent oppholdstillatelse og hadde reisebevis frem til det siste utløp.

Klageren søkte om statsborgerskap, men søknaden ble endelig avslått av UNE fordi han ikke oppfylte vilkåret om klarlagt identitet. UNE mente det var tvil om klagerens bosted i Somalia og hvilke familierelasjoner han hadde der. De pekte også på at UNE ikke var bundet av identitetsvurderingen UDI hadde gjort da de ga klageren en midlertidig oppholdstillatelse. UNE viste til de utførte språktestene og mente det ikke var grunn til å tvile på konklusjonen i disse. Klageren snakket ikke dialekten fra det oppgitte hjemstedet, og hadde ikke gitt en plausibel forklaring på det. Han hadde heller ikke gitt en troverdig forklaring på pengeoverføringer han hadde gjort til personer bosatt i et annet område i Somalia, der han etter egne opplysninger ikke hadde familie eller nettverk.

Klageren søkte så om fornyelse av sitt reisebevis for flyktninger. Han sendte inn kopi av et somalisk dokument som fremsto som et diplom fra en skole. UDI mente det var tvil om hans identitet og avslo søknaden. De viste til at resultatet på språktesten viste at klageren snakket en dialekt som avvek fra dialekten på det oppgitte hjemstedet, og at klagerens dialekt tilhørte et annet område i Somalia. UDI pekte også på at klageren hadde gjort mange pengeoverføringer til det sistnevnte området, inkludert flere overføringer til en person med samme etternavn som klagerens nære familiemedlemmer. Dette til tross for at klageren tidligere hadde fortalt at han ikke hadde familie på andre steder i Somalia enn hjemstedet.

Klagerens advokat klaget på vedtaket og skrev blant annet at det var mange problemer knyttet til språktester, fordi det var mange land der asylsøkere var flerspråklige. Det var derfor vanskelig å legge til grunn hvilket språk asylsøkere burde snakke. Advokaten viste også til at klageren hadde lagt frem dokumentasjon som sannsynliggjorde hans identitet. Uten pass hadde han ikke mulighet til å legitimere seg og reise, og det var derfor av stor betydning for ham å få utstedt et norsk reisebevis.

Vurdering og konklusjon

UNE mente at det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis fordi det var tvil om klagerens identitet, se utlendingsforskriften § 12-1, første ledd bokstav b.

UNE viste til UDIs avslag på søknad om reisebevis og til UNEs avslag på søknad om statsborgerskap. I begge vedtakene ble det konkludert med at det var tvil om klagerens identitet. Utover det fremlagte diplomet var det ikke gitt nye opplysninger om identiteten etter at UNE vurderte den i saken om statsborgerskap.  Det innsendte diplomet ga ikke grunnlag for en endret vurdering. UNE viste til Landinfos temanotat "Somalia: Identitetsdokumenter, sivilregistrering og forvaltning" (06.03. 2020) og at somaliske identitetsdokumenter i utgangspunktet ikke kan brukes til å sannsynliggjøre en somaliers identitet.

UNE bemerket også at tvilen om hva som er klagerens rette hjemsted tilsa at det er tvil om hva som er klagerens rette nasjonalitet. UNE viste til at etniske somaliere bor blant annet i Kenya, Etiopia og Djibouti i tillegg til Somalia.

Når det gjaldt klagerens praktiske vanskeligheter uten reisebevis i hverdagen i Norge, viste UNE blant annet til at Høyesterett har uttalt at flyktningers praktiske problemer i hverdagen ikke kan løses ved å utstede reisebevis hvor identiteten mest sannsynlig er uriktig, se HR-2017-2078-A, avsnitt 118.

UNE konkluderte med at klageren ikke hadde sannsynliggjort at den identiteten han hadde oppgitt til norske myndigheter var riktig. Vilkårene for å nekte fornyelse av reisebevis var oppfylt og UNE mente at det var riktig å nekte klageren reisedokumentet.