Sist oppdatert: 10.06.202210.06.2022

Sammendrag: Reisedokumenter

Klageren fikk likevel reisebevis for flyktninger. UNE mente det ikke lenger var tvil om hans identitet.

Bakgrunn

UNE hadde tidligere gitt klageren beskyttelse i Norge. Han hadde ikke fremlagt pass, og fødselsdatoen på ID-kortet han hadde fremlagt, samsvarte ikke med fødselsdatoen han oppga til norske myndigheter. Fordi det var tvil om hans identitet, innvilget UNE en ettårig tillatelse. Tillatelsen kunne imidlertid fornyes, og noen år etterpå fikk han permanent oppholdstillatelse.
 
Etter at UNE innvilget klageren beskyttelse, innvilget UDI ham reisebevis for flyktninger. Dette ble senere fornyet av politiet. Da klageren på nytt søkte om fornyelse fordi reisebeviset hadde blitt skadet, avslo UDI søknaden. UDI viste til UNEs vurdering om det var tvil om klagerens identitet. UDI sa at de hadde innvilget reisebevis ved en feil, og politiet hadde fornyet dette.
 
Etter at klagen var oversendt fra UDI til UNE, leverte klageren inn et syrisk pass som han hadde fått oversendt fra Syria. Passet ble undersøkt av politiet, og vurdert som ekte. UNE ba klageren om ytterligere opplysninger om fødselsdato og pass. Klageren forklarte blant annet at han hadde endret noe på sin fødselsdato da han kom til Norge, fordi han da kunne søke asyl i et annet land dersom norske myndigheter avslo. Han hadde tenkt å endre fødselsdatoen dersom han fikk innvilget beskyttelse i Norge. Dette hadde han også forsøkt, men fått beskjed av politiet om at et ID-kort ikke var tilstrekkelig som grunnlag for en endring. Nå hadde noen slektninger lykkes med å skaffe ham pass. Klageren fremla også noen andre dokumenter.
 

UNEs vurdering og konklusjon

En utlending som får beskyttelse i Norge, skal gis reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det. Reisebevis kan nektes utstedt dersom det er tvil om klagerens identitet. Se utlendingsloven § 64 første ledd og utlendingsforskriften § 12-1 første ledd bokstav b.
 
Etter en konkret helhetsvurdering av sakens opplysninger mente UNE at det ikke var tvil om hva som er klagerens identitet. UNE mente at hans forklaring om fødselsdatoen fremstod som plausibel. UNE viste til at klageren hadde fremlagt flere identitetsdokumenter, blant annet ekte syrisk pass. UNE merket seg også klagerens opplysninger om at han oppfattet det slik at han måtte fremskaffe syrisk pass dersom fødselsdatoen skulle endres, og at det først nå hadde vært mulig for hans familie å fremskaffe dette. UDIs avslag på reisebevis ble dermed omgjort.
 
 

Var dette sammendraget nyttig?