I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente at han som hazara med lang botid i vesten ikke risikerte forfølgelse eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet.
Klageren fryktet represalier ved retur til Afghanistan, men UNE mente han ikke risikerte forfølgelse dersom han reiste hjem. Han hadde familie i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.
Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente det var usikkert om klageren fortsatt hadde et trygt mannlig nettverk i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring. UNE mente at det ikke var sannsynliggjort at klageren og referansepersonen hadde inngått ekteskap. Vigselsattesten klageren la frem ble vurdert som totalfalsk. Det var også gitt motstridende opplysninger om når partene inngikk ekteskap. Klageren fikk heller ikke tillatelse til å inngå ekteskap i Norge fordi det ble vurdert som mest sannsynlig at klageren ikke ville forlate Norge dersom søknaden om videre opphold ble avslått.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, fordi kravet om forsørgelse ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravet.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok supplerende stønad. Referansepersonen hadde ikke oppholdstillatelse som flyktning og supplerende stønad kunne derfor ikke medregnes som fremtidig inntekt.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med ektefellen i Norge, fordi kravet til forsørgelse (underhold) ikke var oppfylt. Referansepersonen drev eget enkeltpersonforetak, men det var ikke innrapportert inntekt til Skatteetaten. Det var heller ikke innsendt dokumentasjon på inntekt.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sønn under 18 år fordi sønnen ikke hadde tillatelse etter regler om beskyttelse. Opplysninger om vanskelige levevilkår i Afghanistan og sønnens psykiske helseproblemer og bekymring for familien er forhold som gjelder i mange saker. Slike forhold kan derfor som hovedregel ikke gi grunnlag for oppholdstillatelse i Norge.
