Søk i praksisbasen

Klagerens far hadde gitt uriktige opplysninger om sin og familiens identitet, og klagerens oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. Han fikk imidlertid en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Klageren fikk ikke vurdert sin søknad om beskyttelse i Norge, fordi han allerede hadde fått flyktningstatus i Hellas.

Klagerne fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag fordi barna i familien hadde vært lenge i Norge. Tillatelsen ble begrenset fordi klagerne ikke hadde dokumentert sin identitet.

Saken gjaldt utvisning av en person fra Thailand på grunn av arbeidsmarkedskriminalitet. UNE mente at det var grunnlag for å utvise klageren, og at det ikke var uforholdsmessig å utvise henne. Klagerens anførte ekteskap ble ikke lagt til grunn. UNE anså partene for å være i et kjærestelignende forhold og relasjonen ble derfor tillagt liten vekt i vurderingen.

Klageren fikk ikke lenger familieinnvandring med en forelder i Norge. Barnets mor hadde ikke oppholdstillatelse lenger. Barnets tilknytning til Norge var opparbeidet gjennom oppholdstid i omtrent fem og et halvt år, men oppholdet var av midlertidig karakter og ga ikke grunnlag for tillatelse.

Klageren ble varig utvist fordi han var ilagt fengselsstraff for grov narkotikaforbrytelse i Norge. Han hadde ingen tilknytning til Norge, og det var derfor ikke et uforholdsmessig tiltak å utvise ham.

Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud fordi han hadde gitt uriktige opplysninger i forbindelse med søknad om beskyttelse.

Klageren fikk ikke fornyet arbeidstillatelse fordi det ikke var sannsynlig at arbeidstilbudet var reelt. I tidligere perioder med tillatelse hadde han ikke arbeidet så mye som det sto i arbeidsavtalen.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Klageren og to barn fikk ikke fornyet midlertidig oppholdstillatelse i Norge fordi ektefellen ikke har gyldig oppholdstillatelse i Norge. Familien har bodd i Norge i mange år med tillatelser som ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det er mange som bor i Norge med tillatelser som har en klar forutsetning om at personen skal returnere når tillatelsen utløper. Hensynet til likebehandling og kontrollert innvandring må derfor få avgjørende vekt i vurderingen av utlendingsloven § 38.