I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.
Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at klagerens foreldre hadde oppgitt uriktig identitet for seg og sine barn da familien først kom til Norge.
Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at hennes foreldre hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. Nemnda tok stilling til om klageren skulle gis ny midlertidig oppholdstillatelse basert på sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket etter utlendingsloven § 38.
Eldre kvinne over 60 år fikk ikke familieinnvandring med voksen datter i Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at hun ikke hadde slektninger i hjemlandet. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn som tilsa at det ble gjort unntak fra lovens bestemmelser om hvem som kan gis familieinnvandringstillatelse.
En mor fikk ikke familieinnvandring med voksent barn i Norge fordi hun har barn igjen i hjemlandet. For å se bort fra slektninger som bor utenfor hjemlandet, må slektningene etter UNEs praksis ha oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold i dette landet. Klagerens fysiske helseproblemer var ikke alvorlige nok til at det ga grunnlag for tillatelse og uansett fikk innvandringsregulerende hensyn avgjørende vekt.
Tre søsken fikk ikke oppholdstillatelse i Norge for å bo med sin tante fordi de var utenfor den gruppen av personer som kan få familieinnvandring. Det er mange barn som er uten omsorgspersoner og lever under vanskelige forhold, men det kan ikke få avgjørende vekt for om tillatelse gis på grunn av sterke menneskelige hensyn. Innvandringsregulerende hensyn får avgjørende vekt mot å gi tillatelse i slike tilfeller.
Klageren og barna fikk oppholdstillatelse fordi UNE mente det var sterke menneskelige hensyn i saken. Tillatelsen ble begrenset fordi de ikke hadde dokumentert sin identitet selv om det er mulig å fremlegge pass.
Klageren fikk ikke visum for å besøke sin datter i Norge fordi UDI mente at det var tvil om hun ville forlate Norge og Schengen ved visumets utløp. I klageomgangen ble avslaget begrunnet med at klagerens innreise ville utgjøre en trussel mot folkehelsen på grunn av den pågående koronasituasjonen.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Verken klageren eller broren var under 18 år. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.
