Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke familieinnvandring med samboer i Norge fordi samboeren ikke oppfylte kravet til tidligere inntekt.

Saken gjaldt returforutsetninger for en person fra Russland som hadde en alvorlig sinnslidelse. UNE la til grunn at klageren hadde en alvorlig sinnslidelse, men mente at klageren vil kunne få adekvat behandling i Russland.

Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med mor i Norge fordi de ikke skulle bo sammen. Han var sterkt utviklingshemmet og måtte fortsette å bo på institusjon.

Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med far i Norge fordi mor ikke har samtykket i at han bosetter seg i Norge.

Klageren fikk en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for å kunne bli i Norge og søke familieinnvandring med datteren.

Kvinne over 18 år søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin bror. Søknaden ble avslått fordi klageren er utenfor den gruppen som kan få familieinnvandring. UNE mente det heller ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravene til familieinnvandring.

Klageren fikk oppholdstillatelse fordi hun var så fysisk svekket at hun ville komme i en svært vanskelig situasjon hvis hun skulle returnere alene til hjemlandet.