Sist oppdatert: 24.03.202124.03.2021

Sammendrag: Familie

Klageren fikk oppholdstillatelse fordi hun var så fysisk svekket at hun ville komme i en svært vanskelig situasjon hvis hun skulle returnere alene til hjemlandet.

Bakgrunn

De siste 20 årene hadde klageren hatt flere visum og midlertidige oppholdstillatelser for å besøke sine barn i Norge. Klageren var i siste halvdel av åttiårene under det siste visumbesøket i 2017. Hun søkte da om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin datter. Hun opplyste at hun hadde flere fysiske helseproblemer, og at hun ikke kunne returnere til India hvor hun bodde alene.

UDI mente at det ikke var sterke menneskelige hensyn i saken, og at klagerens helsesituasjon ikke var så alvorlig at den ga grunnlag for opphold. Klageren hadde ikke en akutt eller livstruende sykdom.

Vurdering og konklusjon

På grunn av følgene av flere hjerneslag og klagerens alder, mente nemnda at klageren var så svekket at hun ville komme i en svært vanskelig situasjon hvis hun måtte returnere alene til hjemlandet. Følgene av hennes alder og helsesituasjon medførte at hun ikke ville være i stand til å planlegge og tilrettelegge for sin hverdag.

Etter en totalvurdering mente nemnda at klagerens funksjonsnivå og evne til å klare seg med en viss livskvalitet ville være så redusert det forelå sterke menneskelige hensyn i saken. Nemnda viste til at det siste hjerneslaget gjorde en eventuell reetablering i hjemlandet enda vanskeligere, og var et avgjørende moment for at terskelen var nådd.

Nemnda mente at det var betydelige innvandringsregulerende hensyn i saken. Under sterk tvil kom nemnda til at disse hensynene måtte vike for de belastninger en eventuell retur til India vil medføre for klageren.

Nemnda omgjorde UDIs vedtak og ga klageren en oppholdstillatelse for tre år.

Var dette sammendraget nyttig?