Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente han kunne få pass fra hjemlandet sitt. Det var dessuten tvil om klagerens identitet.

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi hun ikke hadde dokumentert at det var umulig å få pass fra hjemlandet.

Klageren fikk ikke fornyet utlendingspass, fordi UNE mente at hun nå kunne få pass fra hjemlandet.

Klageren og søsknene fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente de kunne få reisedokumenter fra hjemlandet.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi UNE mente hun nå kunne få hjemlandets reisedokument.

Klageren fikk ikke reisebevis fordi UNE mente det var tvil om hans identitet.

Klageren fikk ikke norsk utlendingspass, fordi hun ikke la frem dokumentasjon på at hun forgjeves hadde søkt om pass fra den iranske ambassaden i Norge. UNE mente derfor at klageren selv hadde ansvaret for at hun ikke fikk hjemlandets pass.

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente hun kunne skaffe pass fra hjemlandet. Klageren hadde fått avslag på søknad om pass fra afghanske myndigheter fordi hun ikke fremla tazkera, et dokument som UNE mente var innenfor hennes kontroll å skaffe.

Avslag på søknad om utlendingspass for barn født i Norge.Vilkårene etter utl § 64 annet ledd eller utf § 12-5 annet ledd var ikke oppfylt. Saken ble særlig vurdert etter utf § 12-5 tredje og femte ledd. UNE viste til at barnets foreldre hadde en reell mulighet til å skaffe hjemlandets pass til barnet. Barnets beste tilsa da kke noe annet.

Klageren hadde ikke tillatelse etter søknad om beskyttelse, og forholdene til hjemlandets myndigheter tilsa heller ikke at utlendingspass skulle gis. Søknaden om utlendingspass ble derfor vurdert etter utlendingsforskriften § 12-5 tredje ledd. UNE mente at det ikke var dokumentert at klageren ikke kunne få hjemlandets pass, og at vilkårene derfor ikke var oppfylt. Det forelå heller ikke særlige grunner som tilsa at klageren kunne få utlendingspass etter utlendingsforskriften § 125 fjerde ledd.