Sist oppdatert: 26.08.202126.08.2021

Sammendrag: Reisedokumenter

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente han kunne få pass fra hjemlandet sitt. Det var dessuten tvil om klagerens identitet.

Bakgrunn

Klageren hadde permanent oppholdstillatelse i Norge og søkte om utlendingspass. Han la ved et pass utstedt ved den afghanske ambassaden i Oslo, som var forlenget flere ganger. Han la også ved informasjon om at ambassaden fra 24. juni 2016 krever original tazkera (nasjonalt ID-kort) for å utstede pass.
 
UDI avslo søknaden og viste til at klageren ikke fylte de alminnelige vilkårene for å få utlendingspass og at det heller ikke forelå særlige grunner som tilsa at utlendingspass skulle utstedes. UDI viste også til at det var tvil om klagerens identitet.
 
I klagen skrev advokaten at klageren ikke hadde original tazkera og derfor ikke kunne få pass. På grunn av sikkerhetssituasjonen på veien mellom hans hjemsted og Kabul, fikk ikke representanten hans avlevert sine identifikasjonspapirer. Omstendighetene rundt koronaviruset hadde forverret reisemulighetene i landet ytterligere. Klageren kunne dermed ikke fremskaffe tazkera.  
 

UNEs vurdering og konklusjon

En utlending som har fått oppholdstillatelse etter å ha søkt om beskyttelse, men uten å ha fått status som flyktning, skal få utlendingspass hvis hans forhold til myndighetene i hjemlandet tilsier det og det ikke er særlige grunner som taler imot det. Dette følger av utlendingsloven § 64 annet ledd.
 
UNE viste til at klageren hadde fått oppholdstillatelse i Norge på grunn av sterke menneskelige hensyn, ikke fordi han var forfulgt av myndighetene i hjemlandet. Han hadde også fått pass av afghanske myndigheter tidligere.
 
En utlending kan også få utlendingspass dersom han ikke kan skaffe seg reisedokument fra hjemlandet og kan dokumentere at han har forsøkt uten å lykkes.
 
UNE mente at klageren ikke hadde dokumentert at han forgjeves hadde søkt om pass fra Afghanistan. Han hadde ikke dokumentert at han hadde søkt om pass, men opplyst at han ikke kunne få en original tazkera som trengs for å få pass fra ambassaden i Oslo, fordi hans representant i Afghanistan ikke kunne reise fra hjemstedet til Kabul på grunn av sikkerhetssituasjonen. Han hadde også opplyst at koronasituasjonen gjorde det vanskelig å reise.
 
UNE viste til landinformasjon om anskaffelse av tazkera fra utlandet, og la til grunn at klageren selv kunne velge hvem han ville bruke som representant. UNE påpekte at det også finnes profesjonelle aktører som utfører disse tjenestene. Prosessen var ikke avhengig av at representanten befant seg for eksempel på hjemstedet. UNE mente derfor at klageren selv hadde ansvaret for at han ikke fikk hjemlandets pass.
 
UNE mente videre at det ikke forelå særlige grunner som tilsa at klageren likevel kunne få utlendingspass.
 
UNE viste også til at utlendingspass kan nektes utstedt når det er tvil om klagerens identitet. UNE viste til sin tidligere vurdering av klagerens identitet. UNE mente at klageren ikke hadde sannsynliggjort at den identiteten han hadde oppgitt til norske myndigheter var riktig. Utlendingspass kunne derfor nektes utstedt, og UNE mente det var riktig å nekte å utstede reisedokumentet. 
 

Var dette sammendraget nyttig?