Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Gutt på 15 år søkte beskyttelse i 2015. Han fremla ikke pass eller identitetsdokumenter. Klageren anførte at han fryktet at en onkel ville få ham drept på grunn av en jordkonflikt og at familien til en venn ville drepe ham da de trodde han hadde tystet på vennen i forbindelse med planlegging av gravrøveri, noe som medførte at Taliban drepte vennen. UDI avslo søknaden om beskyttelse, men innvilget klageren begrenset oppholdstillatelse frem til han fyller 18 år. UDI har senere gitt klageren en oppholdstillatelse som kan fornyes, men begrenset den til ett år da han ikke har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon på sin identitet, jf. utl § 38. Han sier han har skaffet seg ny tazkera som er sendt til Den afghanske ambassaden i Norge for å få afghansk pass.

Nemnda bemerket blant annet at som følge av forskriftens § 8-8a er klagerens beskyttelsesbehov vurdert som om klageren fortsatt skulle være 16 år og 7 måneder, som var hans alder på tidspunktet for UDIs vedtak. UNE mener at klagerens generelle troverdighet er svekket. Hans forklaring strider på sentrale punkter mot tilgjengelig landinformasjon, og viser særlig til hans forklaring om onkelens preventive blodhevn, hevndrap på en søster og morens bevegelsesfrihet. De dramatiske situasjonene han sier han har opplevd fremstår ikke som selvopplevd, og det er ikke troverdig at han ikke kan fortelle mer detaljert om planlegging av flukt, organisering av reise og gjennomføring av den og heller ikke har fått kontakt med familien etter flukten, men skal ha klart å skaffe seg tazkera fra hjemlandet.

Nemnda mener at klagerens anførte beskyttelsesbehov ikke kan knyttes til forfølgelsesgrunnene i Flyktningkonvensjonen. Nemnda tar ikke endelig stilling til om forholdene på klagerens hjemsted er slik at det er til hinder for retur da han kan henvises til internflukt. I distriktet han kommer fra står Taliban sterkt og Daesh (IS) er også til stede slik at det er tre konfliktfronter. UNE mener han kan henvises til den største byen i distriktet, som anses som trygg og hvor han har familienettverk, samt at dette heller ikke er langt unna klagerens eget hjemsted og der nærmeste familie skal være bosatt.

Nemnda har tatt hensyn til at terskelen for å gi beskyttelse til barn er lavere enn for voksne og at barn er mer sårbare. Klageren får likevel ikke beskyttelse i Norge.

Nemnda til ikke endelig stilling til om han har oppgitt riktig identitet.