Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Utvisning

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen ble tatt til følge. Dissens angående om det var grunnlag for utvisning.

Kvinne hadde fått oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektemann. Spørsmålet for nemnda gjaldt om klageren skulle utvises fordi ekteskapet ikke var reelt og fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet.

For nemnda redegjorde klageren blant annet for ekteskapsinngåelsen, for ekteparets felles boligforhold i Norge, og forklarte om felles samliv i det daglige, arbeidsfordelingen mellom dem i husholdet m.v. Forklaringen var vesentlig i samsvar med tidligere forklaring og hun gav utdypende opplysninger. Nemnda så hen til ekteskapelige samliv rommer et vidt spekter av variasjon, og fant etter en konkret vurdering ikke tilstrekkelige holdepunkter for at klagerens ekteskap ikke var reelt, sett fra klagerens side.

Nemndas flertall mente imidlertid at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin identitet, og at hun har søkt om og blitt innvilget oppholdstillatelser i Norge på uriktig identitet. Dette innebar at vedtakene om å innvilge tillatelser er gitt på feil faktisk grunnlag og at det var grunnlag for tilbakekall. Flertallet mente tillatelsene skulle tilbakekalles. Flertallet mente videre at det var grunnlag for å utvise klageren, fordi det var sannsynlig at hun forsettlig eller grovt uaktsomt hadde gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger om egen identitet i sine søknader etter utlendingsloven, og grovt overtrådt en eller flere bestemmelser i utlendingsloven om plikt til å medvirke til å avklare sin identitet. Flertallet la særlig vekt på at klageren ga forskjellige opplysninger om sin klan på ulike tidspunkter, samt at hennes forklaring om livet i Mogadishu under krigen ikke var sannsynlig sammenholdt med tilgjengelig landinformasjon. I tidligere vedtak var klagerens identitet vurdert å være sannsynliggjort på bakgrunn av referansens opplysninger og fremlagt vigselsattest, men uten at klageren hadde avgitt forklaring. Somaliske dokumenter har lav notoritet, og flertallet la ikke avgjørende vekt på identitetsangivelsen i vigselsattesten. Flertallet mente at de nye opplysningene i saken og klagerens forklaring i nemndmøtet tilsa en annen vurdering av klagerens identitet i dag.

Nemndas flertall anså det som et moment i skjerpende retning at klageren har opprettholdt de uriktige opplysningene over tid og i flere søknader. I formildende retning ble det lagt vekt på at klagerens ekteskap er vurdert å være reelt fra klagerens side, og at klageren, som er analfabet og ressurssvak, har vært helt prisgitt ektemannen og hans opplysninger om identitet. Saken skilte seg i så måte fra saker hvor en asylsøker misbruker asylinstituttet ved å oppgi uriktig identitet. Nemndas flertall la betydelig vekt på klagerens opplysninger om hvordan livet har vært i Norge med ektemannen, og at den svært lange saksbehandlingstiden har påvirket hennes livssituasjon i stor grad og negativt.

Under sterk tvil, men ut fra de konkrete omstendighetene i denne saken, og da særlig klagerens opplysninger om hvordan hun har hatt det i Norge, mente flertallet at det vil være for strengt å utvise klageren. Klageren har ikke oppholdstillatelse i Norge, og skal uansett forlate Norge innen fastsatt frist. Flertallet kom derfor under sterk tvil frem til at en ytterligere utvisning av klageren vil være uforholdsmessig.

Var dette sammendraget nyttig?