Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne søkte oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring. Klageren fremla hjemlandets pass. Klageren hadde tidligere vært i Norge i forbindelse med søknad om beskyttelse og senere søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring, hvorav begge ble avslått. Det ble tatt alderstest i beskyttelsessaken og resultatet samsvarte ikke med klagerens opplysninger. Det ble lagt til grunn i de tidligere sakene at klageren hadde oppgitt uriktige opplysninger om sin identitet.

UNE bemerket blant annet at dokumenter fra Kamerun har lav notoritet, og vil i utgangspunktet ikke være egnet til å sannsynliggjøre klagerens identitet dersom det foreligger tvil om denne. UNE mente det forelå tvil om klagerens identitet. Det ble lagt vekt på at klageren har gitt motstridende opplysninger om alder, at oppgitt alder ikke harmonerer med klagerens opplysninger om skolegang, og at alderstesten gir et vesentlig avvik i forhold til oppgitt alder. De fremlagte identitetsdokumenter var dermed ikke egnet til å bekrefte klagerens identitet.

Klageren anmodet om at hennes identitetsdokumenter skulle undersøkes med tanke på ekthet, samt at opplysningene ble verifisert. UNE mente dette ikke var hensiktsmessig hensett til hvor enkelt det er å fremskaffe falske dokumenter i klagerens hjemland hvor det er et stort omfang av korrupsjon. Videre ble det, med henvisning til Oslo tingretts dom av 25.11.2013, vist til at utlendingsmyndighetenes utredningsplikt, jf. forvaltningsloven § 17, må avveies mot øvrige saksbehandlingsregler, som utlendingens opplysningsplikt og hensynet til tids- og kostnadseffektiv behandling. Det ble lagt til grunn i dommen at det ut fra ressurshensyn ikke var feil av utlendingsmyndighetene ikke å be om bistand. UNE viste at ressurshensyn også her talte imot verifisering og anmodet ikke om dette.

Oppgitt identitet ble ansett ikke sannsynliggjort.