Sist oppdatert: 27.09.202227.09.2022

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle i Norge, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt.

Bakgrunn

Klageren søkte om familieinnvandring med sin ektefelle. Ektefellen (referansepersonen) hadde vært i Norge i flere år og hadde permanent oppholdstillatelse her. Vedlagt søknaden var spørreskjema og dokumentasjon på referansepersonens inntekt og skolegang.
 
UDI avslo søknaden fordi kravet om at referansepersonen skal ha vært i arbeid eller har vært heltidsstudent i fire år (fireårskravet) ikke var oppfylt. I tillegg var ikke kravet til forsørgelse oppfylt.
 
I klagen skrev referansepersonen at han mente at disse kravene var oppfylt. Han sendte også inn informasjon om at han arbeidet i familiens bedrift, og de hadde hatt lavere inntekt enn vanlig som følge av pandemien. Han understreket at han ikke hadde fått møte ektefellen på svært lenge, som følge av koronapandemien.
 

UNEs vurdering

Ektefeller har rett til oppholdstillatelse i Norge på bestemte vilkår, se utlendingsloven § 40. Sentralt er kravet til forsørgelse (underholdskravet). Dette består av tre vilkår, som alle må være oppfylt: krav til fremtidig inntekt, krav til tidligere inntekt og krav til at referansepersonen ikke har mottatt sosialstønad de siste 12 månedene. Formålet er blant annet å sikre at familien kan forsørge seg selv over tid. Se utlendingsloven § 58.
 
UNE innhentet opplysninger fra Skatteetaten, som viste at referansepersonens inntekt det foregående året ikke var høy nok til å oppfylle kravet til tidligere inntekt. Han hadde mottatt støtte fra Lånekassen det foregående året, men hadde ikke lagt frem dokumentasjon på at han tok høyere utdanning dette året. Inntekten fra Lånekassen kunne derfor ikke medregnes, men den var uansett ikke nok til at referansepersonen samlet kunne oppfylle kravet til tidligere inntekt.
 
Det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom referansepersonen har tatt høyere utdanning eller fagskoleutdanning. Referansepersonen må da ha tatt minst 60 studiepoeng det siste året eller tilsvarende utdanning, eller gått minst ett år med normert studietid på norsk fagskole. Se utlendingsforskriften § 10-9 tredje ledd bokstav a. UNE påpekte at det ikke var noen opplysninger i saken om at referansepersonen hadde tatt minst 60 studiepoeng eller gått på fagskole det foregående året. Det var derfor ikke unntak fra kravet til tidligere inntekt. UNE vurderte ikke de andre delene av underholdskravet.
 
UNE kan gjøre unntak fra underholdskravet når «særlig sterke menneskelige hensyn» tilsier det, se utlendingsforskriften § 10-11 første ledd. Det skal mye til for å gjøre unntak. UNE påpekte at referansepersonens økonomiske situasjon ikke skilte seg fra andre som søker om oppholdstillatelse. Det var heller ikke opplysninger i saken som tilsa at det var varige hindre for at familieinnvandring kunne skje i fremtiden. UNE påpekte også at artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen først og fremst beskytter et allerede etablert familieliv. Bestemmelsen gir derfor ingen rett til å etablere et nytt familieliv eller reetablere familieliv i Norge. UNE mente dermed at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11 første ledd. UDIs avslag ble opprettholdt.
 

Var dette sammendraget nyttig?