Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi saken ikke var tilstrekkelig opplyst.

Klageren fikk formelt avslag på søknad om oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende fordi han ikke hadde søkt på riktig måte. Han hadde ikke kompetanse som faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Det var heller ikke sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde behandles.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt og fordi klageren var utvist.

Klageren ville arbeide som terminalarbeider ved et logistikkfirma. Han fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi stillingen han var tilbudt ikke krevde faglært kompetanse.

Klageren fikk ikke forlenget studietillatelsen fordi han ikke hadde god nok studieprogresjon

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi jobben hun var tilbudt som pleieassistent, ikke krevde faglært kompetanse.

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi vedtakene var ugyldige. Ektefellen hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte asyl, og derfor baserte alle familiens tillatelser seg på uriktig faktisk grunnlag.

Klageren søkte om visum etter EØS-regelverket som familiemedlem av EU/EØS-borger bosatt i Norge. UNE mente i likhet med UDI at det ikke var sannsynliggjort at det forelå et reelt forsørgelsesbehov.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Referansepersonen (klagerens ektefelle) oppfylte ikke kravet om nok inntekt frem i tid. Det var ikke særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det skulle gjøres unntak fra kravet.

UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke om familieinnvandring fra Norge. Søknaden hans ble returnert til UDI for realitetsbehandling.