Søk i praksisbasen

Klageren og familien fikk oppholdstillatelse fordi de hadde barn med sterk tilknytning til Norge. UNE mente at det derfor forelå sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren hadde levert en melding om norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 37 annet ledd (fedremelding). Han oppfylte imidlertid ikke vilkåret om å være under 18 år på meldingstidspunktet.

Klageren fylte ikke kravet til sammenhengende opphold de siste fem årene.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi hun nå kunne få pass fra hjemlandets myndigheter. Hensynet til at klageren var et barn veide ikke tyngre enn lovens utgangspunkt om at det må søkes om reisedokument fra hjemlandet.

Klageren fikk ikke reisebevis for flyktninger fordi UNE mente at hennes identitet ikke var sannsynliggjort.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi det ikke var sannsynliggjort at han ville returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp

Klageren fikk avslag på søknaden om norsk statsborgerskap fordi hun ikke fylte vilkåret om sannsynliggjort identitet. Hun hadde fremlagt falske dokumenter og dermed svekket sin egen troverdighet.

Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse som student i Norge fordi UNE mente det var sannsynlig at hun ikke ville returnere til hjemlandet etter endt opphold.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker i Norge fordi han ikke hadde dokumentert at han var faglært etter utlendingsreglene. Han hadde verken kompetanse gjennom utdanning eller tilstrekkelig yrkeserfaring til at han kunne anses å ha spesielle kvalifikasjoner.

Karenstid ble utmålt etter de nye reglene som trådte i kraft 01.06.2020. Karenstiden var dermed ikke utholdt da klageren søkte om norsk statsborgerskap.