Søk i praksisbasen

Klageren søkte ikke om familieinnvandring på riktig måte og fikk derfor formelt avslag. Hun søkte fra en norsk ambassade i et land der hun ikke hadde hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene før søknadstidspunktet. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fordi ektefellen mente at han ble feilinformert av UDI om at klageren som var asylsøker kunne søke.

Klageren fikk avslag på søknad om varig oppholdsrett fordi hun ikke hadde hatt et tilstrekkelig langt sammenhengende opphold som familiemedlem til en EØS borger. Hun hadde heller ikke bevart oppholdsretten etter skilsmissen fra EØS borgeren. UNE la vekt på EU-domstolens uttalelser i C-218/ Kuldip Singh.

Klageren fikk familieinnvandring med ektefelle i Norge. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for å avslå på 24-årskravet fordi ekteskapet var åpenbart frivillig.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det var ikke dokumentert at ektefellen (referansepersonen) var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Ukraina. Ekteskapet var ikke anerkjent i Norge, se ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav c.

UNE endret UDIs avslag. Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen) fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) var oppfylt. UNE vurderte NAVs vedtak om uførepensjon og full minste årlig ytelse i folketrygdlovens § 12-13.

Klageren fikk permanent oppholdstillatelse. Klageren oppfylte kravet til selvforsørgelse i løpet av de siste 12 månedene før UNEs vedtak og fikk dermed innvilget søknaden.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi ektefellen hadde mottatt økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester de siste tolv månedene. Helseproblemer var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi han ikke hadde dokumentert at han var faglært. Det var heller ikke nødvendig med faglært kompetanse for stillingen hans.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med ektefelle i Norge. Ekteskapet var inngått med stedfortreder og derfor ikke anerkjent i Norge.

Klageren fikk beholde oppholdstillatelsen sin. Årsaken til at han ikke hadde oppholdt seg i Norge i minst halvparten av tillatelsens varighet og benyttet samværsretten, lå utenfor hans kontroll.