Sammendrag: Statsborgerskap

Bakgrunn

Klageren søkte om norsk statsborgerskap. Vedlagt lå et brev fra klageren der hun skrev at begge foreldrene hennes var norske borgere, og at hun selv hadde snakket norsk siden hun var barn. Familien flyttet til utlandet da hun var et barn, men hun snakket fortsatt norsk daglig.

Klageren ettersendte dokumentasjon på at hun hadde bestått statsborgerprøven.

UDI avslo søknaden og viste blant annet til at klageren ikke oppfylte kravet om gjennomført norskopplæring. Klageren var ikke omfattet av introduksjonsloven og kravet var derfor 300 timer norskopplæring. Hun oppfylte heller ikke kravet om bestått prøve i norsk muntlig, og hadde heller ikke dokumentert at hun kunne få unntak fra disse kravene.

I klageomgangen mottok UDI dokumentasjon på at klageren hadde bestått delprøver i norsk skriftlig og prøve i norsk muntlig. Klageren hadde ikke meldt seg opp til eller bestått de øvrige delprøvene av skriftlig norsk prøve.

Klageren viste til at hun ikke var klar over at hun måtte gjennomføre de øvrige delprøvene, da dette ikke var nevnt i korrespondansen med UDI. Hun oppga at hun skulle gjennomføre disse ved første anledning.

Vurdering og konklusjon

UNE viste til at det er et vilkår for norsk statsborgerskap at klageren oppfyller kravet om norskopplæring fastsatt i statsborgerloven § 8. For de mellom 18 og 67 år er det et krav at det er gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller at det kan dokumenteres tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.

UNE mente at kravet om gjennomført opplæring i norsk ikke var oppfylt. Klageren hadde ikke lagt frem dokumentasjon på gjennomført norskopplæring eller gode nok kunnskaper i norsk eller samisk. UNE vurderte at klageren hadde bestått delprøver i norsk, men mente at dette ikke var nok til å kunne dokumentere gode nok kunnskaper i norsk eller samisk. UNE viste til at klageren også måtte bestå de øvrige delprøvene på minimum nivå A2.

UNE mente at klageren heller ikke hadde fremlagt dokumentasjon på at hun oppfylte noen av vilkårene for unntak etter statsborgerforskriften §4-2 eller § 4-3.

UNE kom til at det heller ikke forelå særlig sterke grunner for å gjøre unntak etter statsborgerloven § 19. UNE mente at klageren ikke hadde fått misvisende informasjon fra UDI og bemerket at det var klagerens eget ansvar å sette seg inn i gjeldende regelverk. Klageren ble også opplyst om vilkårene i den signerte sjekklisten til søknaden om norsk statsborgerskap. UNE vurderte også at klageren hadde bodd i Norge i lang tid, men mente at dette ikke var tilstrekkelig for å gjøre unntak fra vilkåret om gjennomført norskopplæring.